tag:blogger.com,1999:blog-57160207589126039772024-03-19T04:22:43.180-07:00Benedictes bloggJeg er ansatt som dosent i japansk språk ved Institutt for fremmedspråk, UiB. Jeg driver med forskning og undervisning innenfor japansk språk og har skrevet en del innlegg om dette og hint.Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.comBlogger28125tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-60630332328978502672013-06-06T03:38:00.000-07:002014-12-09T04:54:59.048-08:00<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>913</o:Words>
<o:Characters>4843</o:Characters>
<o:Company>UiB</o:Company>
<o:Lines>40</o:Lines>
<o:Paragraphs>11</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>5745</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>14.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Times New Roman";}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
<h2>
<span style="line-height: 150%;">Fremmedspråk
og bryterpanel</span></h2>
</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
I Dagbladet
fredag 25/1-08 skriver språkforskerne Christine Meklenborg Salvesen og Terje
Lohndal <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/01/25/524897.html" target="_blank">en kronikk om språktilegnelse og generativ grammatikk</a>. Kronikken er en
popularisering av en av grunnantagelsene i den mest innflytelsesrike retningen
innen språkvitenskapen i andre halvdel av forrige århundre, nemlig at
menneskenes evne til å tilegne seg språk er nedlagt i genene våre i form av en
universell grammatikk. Denne medfødte grammatikken skal så gjøre det mulig for
barn å lære seg sitt kompliserte morsmålssystem med relativ letthet. Vi skal
fra fødselen av være utstyrt med et ”bryterpanel”, der bryterne må settes i
henhold til grammatikken i det språket vi lærer. Forfatterne avslutter med å si
at de er overbevist om at generativ grammatikk har en viktig rolle å spille
også i fremmedspråksundervisningen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
At mennesker har
en iboende evne til å tilegne seg kunnskap, inkludert abstrakte og symbolske
systemer som naturlig språk, er det neppe noen som vil protestere mot. At
naturlige språk har systematiske og hierarkisk ordnete grammatikker er også
velkjent for alle som har drevet med setningsanalyse på skolen. Og at kunnskap
om særtrekk ved fremmedspråket og dypere forståelse for morsmålet går hånd i
hånd i tilegnelsesprosessen er en selvfølge, særlig for oss som underviser i
fremmedspråk på universitetsnivå.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
Det som er
mindre innlysende er hvilken rolle akkurat generativ grammatikk har å spille i fremmedspråksundervisningen.
Mange varianter av de ulike generative beskrivelsesmodellene har utviklet seg
til å bli så kryptiske og ugjennomtrengelige at selv erfarne lingvister må
melde pass i sine forsøk på å forstå dem. Det er nærliggende å påstå at de
nærmer seg hva sosiologen Jon Elster kaller ”<a href="http://klassekampen.no/45960/article/item/null/-meiningslaus-matematikk" target="_blank">hard obskurantisme</a>” og ”formalisme
på tomgang”. Iblant kan det
nok dukke opp en og annen fremmedspråksstudent som tenner på denne typen
modeller og har glede av dem også i den praktiske tilegnelsen av det fremmede
språket, men det er knapt det vanlige. Det er også verdt å merke seg at Chomsky
selv alltid har stilt seg tvilende til at hans teorier om generativ grammatikk
skulle kunne ha noen praktisk anvendelse f.eks. i fremmedspråksundervisning.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
Hvis det ikke er
beskrivelsesapparatene i generativ grammatikk som skal være til hjelp i
fremmedspråksundervisningen, hva kan det da være kronikkforfatterne har i
tankene? Kan det være antagelsen om en medfødt grammatikk, uttrykt gjennom
metaforen ”bryterpanel”? Spørsmålet blir da hvilke reelle mekanismer i hjernene
våre denne metaforen skal referere til. Dersom bryterne faktisk ”finnes” inni
oss, skulle man ikke da forvente at det var mulig å oppleve at de ble slått av
og på, rent erfaringmessig? Er tanken den at språklæreren skal kunne hjelpe
eleven til å identifisere sine egne, individuelle brytere og bevisstgjøre dem
på hvordan det føles når de slås av og på? Eller er bryterne for evig
”ubevisste” - hvordan kan vi i så fall ha glede av dem i undervisningen? Kan
det simpelthen være brytermetaforen det er noe galt med?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
Å tilegne seg et
fremmedspråk, særlig et som står fjernt fra ens morsmål, er en tung og
møysommelig prosess uten snarveier. Det som gjør det så tungt er at
fremmedspråket har andre og ukjente kategorier (både leksikalske og
grammatiske) som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">ikke</i> er
tilgjengelige for en fra før. Hadde disse nye og ukjente kategoriene ligget
latent i oss allerede fra fødselen, så ville det vel være et lite element av
gjenkjennelse i dem når vi så møtte dem i klasserommet i voksen alder? Men det
er nettopp fraværet av gjenkjennelse som gjør de nye kategoriene så uvante og
fremmede. Kategoriene må <i style="mso-bidi-font-style: normal;">skapes</i> hos
den enkelte i møte med det nye språket. Det som er utfordringen for den som
skal lære seg et fremmedspråk er å gradvis skjønne - med hele seg, ikke bare
med hjernen! - hvordan språklig form interagerer med betydning på
fremmedspråket. Målet er å automatisere dette kroppslig slik at man kan
produsere og forstå ytringer uten å måtte tenke bevisst gjennom denne
interaksjonen mellom form og betydning for hver gang. Prosessen er aktiv,
kreativ og organisk, ikke passiv og mekanisk, med brytere som slås av og på.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
Dersom generativ
grammatikk skulle kunne bidra med noe i undervisning av fremmedspråk (som
ferdighetsfag) må det heller være at den med sin uheldige billedbruk nærmest
tvinger frem refleksjon om metaforer. Skal man på alvor lete etter
språkrelaterte universalier i menneskesinnet, er metaforer nemlig et godt sted
å begynne. Samtidig kan det svare seg å tenke gjennom begrepet kategori -
hvordan kategorier kan ligne på hverandre og skille seg fra hverandre, hvor
grensen går mellom dem, når overgangene er glidende osv. Det er gjennom studiet
av metaforer og kategorier man kan nærme seg den universelle essensen i
naturlig språk. Det er da heller ikke tilfeldig at de kognitive lingvistene som
har bidratt mest på dette feltet har vært blant de argeste kritikerne av
nettopp generativ grammatikk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-align: justify;">
Til slutt vil
jeg kommentere kronikkforfatternes versjon av det såkalte Platons problem.
Platons problem nevnes ofte retorisk av generative grammatikere når de skal
angi utgangspunktet for sitt syn på språktilegnelse. Salvesen og Lohndal
formulerer det som følger: ”Hvordan kan vi vite så mye når tilgangen til
informasjon er så dårlig?” Formulert slik får man i sannhet inntrykk av at
kunnskapssynet i den generative grammatikken har stått på stedet hvil siden
1959. Skal vi reformulere spørsmålet i mer samfunnskritisk lei slik at det
bedre avspeiler vår moderne tid kan vi kanskje snu det på hodet: ”Hvordan kan
vi vite så lite når tilgangen til informasjon er så god?”<o:p></o:p></div>
<!--EndFragment-->Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-43997836687868466822012-10-02T23:31:00.001-07:002012-10-02T23:34:52.101-07:00<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>1067</o:Words>
<o:Characters>5657</o:Characters>
<o:Company>UiB</o:Company>
<o:Lines>47</o:Lines>
<o:Paragraphs>13</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>6711</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>14.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>EN-US</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-ansi-language:EN-US;
mso-fareast-language:EN-US;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-outline-level: 1; mso-pagination: none; text-align: justify; text-autospace: none;">
<span lang="EN-US" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><i>Denne kronikken sto på trykk i Bergens Tidende onsdag 3/10.</i></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-outline-level: 1; mso-pagination: none; text-align: justify; text-autospace: none;">
<span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><br /></span></span></b></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-outline-level: 1; mso-pagination: none; text-align: justify; text-autospace: none;">
<span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif; font-size: large;">ET ORMEBOL
AV MOTSETNINGER</span></span></b></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-outline-level: 1; mso-pagination: none; text-align: justify; text-autospace: none;">
<span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><br /></span></span></b></span></div>
<span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">Den 29. september var
det 40 år siden det ble opprettet diplomatiske forbindelser mellom Kina og
Japan. Konflikten om øygruppen Senkaku/Diao-yu har imidlertid skapt en alvorlig
diplomatisk krise som gir landene alt annet enn grunn til å feire.</span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><span lang="EN-US"><o:p><br /></o:p></span><span lang="EN-US"><o:p> </o:p></span><span lang="EN-US">OPPRØR I KINESISKE BYER</span></span><br />
<span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">Mens muslimske
fundamentalister verden over inntar gatene i protest mot en dårlig anti-islamsk
film, utspiller det seg tilsvarende opprørsscener i en rekke byer i Kina.
Folkemengder samles i protest utenfor ambassader, slagord ropes ut, biler
veltes og bygninger blir påtent. Japanere som oppholder seg i Kina advares mot
å bevege seg ute, og flere japanske bedrifter og butikker stenger dørene.
Årsaken til opprørene i øst er ikke en smakløs film, men en liten gruppe øyer i
Øst-Kina-havet, som både Kina og Japan betrakter som sine. Konflikten om øyene
har eksistert siden 70-tallet, da Kina opprettet diplomatiske forbindelser med
bl.a. USA og Japan. Det var også på denne tiden det ble oppdaget olje- og
gassforekomster i området.</span></span><br />
<span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><br /></span></span>
<span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><br /></span></span>
<span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">MAKTSKIFTET I KINA</span><br />
<span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">Det kan virke
overraskende at kineserne får lov til å vise sin vrede på denne måten.
Ettpartistaten er kjent for sin strenge kontroll og sensur, og organiserte,
sinte folkegrupper er ikke noe myndighetene ser på med blide øyne. Så lenge
sinnet er rettet mot en ekstern motstander som Japan, så utgjør den ingen
trussel mot styresmaktene, men dersom misnøyen skulle endre karakter og
retning, så blir situasjonen naturlig nok en ganske annen. Særlig i disse dager
er det viktig med ro, ettersom det skal utpekes ny toppledelse i landet. Hva
som diskuteres bak dørene til den politiske eliten i Kina vet ingen, men det er
mye som tyder på en splittelse i partiet nå rundt det kommende maktskiftet.
Dette ble særlig tydelig etter den plutselige avskjeden til den fremstående
politikeren Bo Xilai. Videre har man i noen av demonstrasjonstogene kunnet
observere portretter av tidligere formann Mao, som for mange er blitt et symbol
på den styrken de savner hos dagens ledere. Kinas indre regimerelaterte
problemer, som utstrakt korrupsjon og økende avstand mellom fattig og rik,
skaper uro og sinne, og anti-japanske demonstrasjoner er en delvis akseptert
måte å slippe dette sinnet ut på. Men balansen mellom opprør mot Japan og
opprør mot eget regime er hårfin, og tipper den i feil retning, kan det få
uante konsekvenser.</span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><span lang="EN-US"><o:p><br /></o:p></span><span lang="EN-US"><o:p> </o:p></span><span lang="EN-US">HVORFOR SÅ SINTE?</span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><span lang="EN-US">Det er likevel de
anti-japanske følelsene som har bidratt til å sette demonstrasjonene igang, og
den umiddelbare årsaken er en liten øygruppe ute i havgapet. Når disse øyene
setter sinnene så kraftig i kok, skyldes det at det under konfliktens overflate
skjuler seg et helt ormebol av ideologiske, politiske, kulturelle og ikke minst
historiske motsetninger. I bunnen ligger den vonde krigshistorien frem til
1945, der Japan koloniserte og terroriserte store deler av Asia. Den historiske
bevisstheten står sterkt i Kina, og fortsatt blir skolebarn indoktrinert om japanernes
aggressivitet og uforutsigbarhet. At Japan siden atombombene falt har hatt en
pasifistisk grunnlov som ikke gir selvforsvarsstyrkene deres lov til å gå til
militært angrep på noe land, er lite kjent blant kinesere. Anti-japanske
holdninger er derfor utbredt,</span><span lang="EN-US"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>men merk at mange kinesere synes voldelige
demonstrasjoner er å gå langt over streken.</span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><span lang="EN-US"><o:p><br /></o:p></span><span lang="EN-US"><o:p> </o:p></span><span lang="EN-US">TILSPISSING AV KONFLIKTEN</span></span><br />
<span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">Forrige protestrunde
fant sted i 2010, da en kinesisk fiskeskøyte beveget seg inn i farvannet rundt
øyene, og den japanske kystvakten arresterte kaptein og mannskap. Denne gangen
var demonstrasjonene utløst av at ordføreren i Tokyo, den høyrekonservative og
svært frittalende Shintaro Ishihara, hadde foreslått at Tokyo by simpelthen
gikk til innkjøp av de nå privateide øyene, for å "ta grep" og få en
slutt på konflikten en gang for alle. Den mer moderate japanske regjeringen så
på dette uortodokse utspillet med bekymring, særlig ettersom Ishihara tidligere
har kommet med uttalelser om Kina som ikke akkurat er egnet til å bedre relasjonen
mellom landene. Det ble derfor besluttet å komme ham i forkjøpet og kjøpe øyene
på nasjonalt nivå. Dette opplevde Kina som en kraftig provokasjon, og nok en
gang oppstod det en diplomatisk krise. Timingen var svært uheldg: 18. september
var markeringen for Mukden-hendelsen, starten på Japans okkupasjon av Kina i
1931.</span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><span lang="EN-US"><br /></span><span lang="EN-US">HVILKET LAND HAR RETT PÅ ØYENE?</span></span><br />
<span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">Spørsmålet om det er
Kina eller Japan som har mest rett på øyene er svært komplisert, og mange har
tatt til orde for å bringe saken inn for en internasjonal domstol. Listen over
historiske, geografiske og juridiske argumenter er lang og uoversiktlig, med
vektlegging av ulike momenter på hver side. Japanerne har hele tiden hevdet at
det ikke eksisterer noen konflikt, siden det er de som har holdt til på øyene
siden 1895. I erklæringer om tilbakeføringen av kolonisert territorium etter
1945 er øyene ikke nevnt, påpeker de. Kineserne på sin side vektlegger at
øygruppen har vært omtalt i kinesiske skrifter og kart over hundrevis av år, og
at japanerne tok seg til rette der uten lov. USA har også en rolle å spille i
øykonflikten, men har i denne omgang holdt seg "nøytrale", og anmodet
partene om å finne en fredelig løsning. USA er en viktig alliert for Japan, men
Kinas økonomiske vekst det siste tiåret har, sammen med Japans forsøk på å
kvitte seg med USAs militærbaser, bidratt til å endre denne maktubalansen noe.</span></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"><span lang="EN-US"><br /></span><span lang="EN-US"><o:p> </o:p></span></span><br />
<span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">PROTESTER I JAPAN?</span></span><br />
<span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">Hvordan er så
stemningen i den japanske befolkningen? Anti-kinesiske følelser eksisterer i
Japan, men de lever best i grumsete kommentarfelt og på obskure nettsider, og
selvsagt blant uttalte<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>ultranasjonalister. Blant japanere for øvrig er det mange som
først og fremst ser på Kina som politisk og diplomatisk umodent, og mener at en
regimeendring er nødt til å komme. Japan er, i motsetning til Kina, et liberalt
demokrati, med ytrings- og organisasjonsfrihet, og et levende meningsmangfold.
Men akkurat i denne konkrete saken er japanerne forbausende samstemte, og i
2010 fant sjeldent mange veien til protesttog i Tokyos gater. Opptoget var
fredelig og svært veldisiplinert - å velte biler og angripe ambassader er en
fjern tanke for de fleste japanere av idag. Det ble til og med satt inn ekstra
politistyrker for å beskytte den kinesiske ambassaden, i tilfelle noen likevel
skulle finne på å gå amok.</span></span><br />
<br />
<span lang="EN-US"><span class="Apple-style-span" style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">1978 sa Kinas statsminister Deng Xiao Ping til Japans
statminister Takeo Fukuda om konflikten rundt øygruppen Senkaku/Diao-yu:
"La oss legge denne konflikten på hyllen og overlate den til neste
generasjon. Forhåpentligvis er de da kloke nok til å finne en løsning."
Det er nettopp i disse dager verden vil få se om Deng hadde rett eller ikke.</span></span><br />
<!--EndFragment-->Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-299335246280231892012-01-04T03:23:00.000-08:002012-01-04T03:32:33.768-08:00Om nedleggingen av kursene i japansk og kinesisk ved NTNU<!--[if gte mso 9]><xml> <o:documentproperties> <o:revision>0</o:Revision> <o:totaltime>0</o:TotalTime> <o:pages>1</o:Pages> <o:words>432</o:Words> <o:characters>2294</o:Characters> <o:company>UiB</o:Company> <o:lines>19</o:Lines> <o:paragraphs>5</o:Paragraphs> <o:characterswithspaces>2721</o:CharactersWithSpaces> <o:version>14.0</o:Version> </o:DocumentProperties> <o:officedocumentsettings> <o:allowpng/> </o:OfficeDocumentSettings> </xml><![endif]--> <!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:trackmoves/> <w:trackformatting/> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:punctuationkerning/> <w:validateagainstschemas/> <w:saveifxmlinvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid> <w:ignoremixedcontent>false</w:IgnoreMixedContent> <w:alwaysshowplaceholdertext>false</w:AlwaysShowPlaceholderText> <w:donotpromoteqf/> <w:lidthemeother>NO-BOK</w:LidThemeOther> <w:lidthemeasian>JA</w:LidThemeAsian> <w:lidthemecomplexscript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> <w:dontgrowautofit/> <w:splitpgbreakandparamark/> <w:enableopentypekerning/> <w:dontflipmirrorindents/> <w:overridetablestylehps/> <w:usefelayout/> </w:Compatibility> <m:mathpr> <m:mathfont val="Cambria Math"> <m:brkbin val="before"> <m:brkbinsub val="--"> <m:smallfrac val="off"> <m:dispdef/> <m:lmargin val="0"> <m:rmargin val="0"> <m:defjc val="centerGroup"> <m:wrapindent val="1440"> <m:intlim val="subSup"> <m:narylim val="undOvr"> </m:mathPr></w:WordDocument> </xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml> <w:latentstyles deflockedstate="false" defunhidewhenused="true" defsemihidden="true" defqformat="false" defpriority="99" latentstylecount="276"> <w:lsdexception locked="false" priority="0" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Normal"> <w:lsdexception locked="false" priority="9" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="heading 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="9" qformat="true" name="heading 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="9" qformat="true" name="heading 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="9" qformat="true" name="heading 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="9" qformat="true" name="heading 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="9" qformat="true" name="heading 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="9" qformat="true" name="heading 7"> <w:lsdexception locked="false" priority="9" qformat="true" name="heading 8"> <w:lsdexception locked="false" priority="9" qformat="true" name="heading 9"> <w:lsdexception locked="false" priority="39" name="toc 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="39" name="toc 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="39" name="toc 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="39" name="toc 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="39" name="toc 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="39" name="toc 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="39" name="toc 7"> <w:lsdexception locked="false" priority="39" name="toc 8"> <w:lsdexception locked="false" priority="39" name="toc 9"> <w:lsdexception locked="false" priority="35" qformat="true" name="caption"> <w:lsdexception locked="false" priority="10" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Title"> <w:lsdexception locked="false" priority="1" name="Default Paragraph Font"> <w:lsdexception locked="false" priority="11" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Subtitle"> <w:lsdexception locked="false" priority="22" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Strong"> <w:lsdexception locked="false" priority="20" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Emphasis"> <w:lsdexception locked="false" priority="59" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Table Grid"> <w:lsdexception locked="false" unhidewhenused="false" name="Placeholder Text"> <w:lsdexception locked="false" priority="1" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="No Spacing"> <w:lsdexception locked="false" priority="60" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Shading"> <w:lsdexception locked="false" priority="61" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light List"> <w:lsdexception locked="false" priority="62" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Grid"> <w:lsdexception locked="false" priority="63" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="64" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="65" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="66" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="67" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="68" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="69" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="70" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Dark List"> <w:lsdexception locked="false" priority="71" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Shading"> <w:lsdexception locked="false" priority="72" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful List"> <w:lsdexception locked="false" priority="73" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Grid"> <w:lsdexception locked="false" priority="60" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Shading Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="61" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light List Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="62" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Grid Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="63" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 1 Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="64" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 2 Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="65" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 1 Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" unhidewhenused="false" name="Revision"> <w:lsdexception locked="false" priority="34" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="List Paragraph"> <w:lsdexception locked="false" priority="29" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Quote"> <w:lsdexception locked="false" priority="30" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Intense Quote"> <w:lsdexception locked="false" priority="66" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 2 Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="67" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 1 Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="68" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 2 Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="69" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 3 Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="70" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Dark List Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="71" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Shading Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="72" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful List Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="73" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Grid Accent 1"> <w:lsdexception locked="false" priority="60" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Shading Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="61" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light List Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="62" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Grid Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="63" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 1 Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="64" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 2 Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="65" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 1 Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="66" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 2 Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="67" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 1 Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="68" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 2 Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="69" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 3 Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="70" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Dark List Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="71" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Shading Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="72" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful List Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="73" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Grid Accent 2"> <w:lsdexception locked="false" priority="60" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Shading Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="61" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light List Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="62" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Grid Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="63" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 1 Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="64" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 2 Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="65" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 1 Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="66" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 2 Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="67" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 1 Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="68" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 2 Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="69" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 3 Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="70" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Dark List Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="71" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Shading Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="72" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful List Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="73" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Grid Accent 3"> <w:lsdexception locked="false" priority="60" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Shading Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="61" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light List Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="62" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Grid Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="63" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 1 Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="64" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 2 Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="65" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 1 Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="66" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 2 Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="67" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 1 Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="68" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 2 Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="69" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 3 Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="70" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Dark List Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="71" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Shading Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="72" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful List Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="73" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Grid Accent 4"> <w:lsdexception locked="false" priority="60" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Shading Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="61" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light List Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="62" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Grid Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="63" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 1 Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="64" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 2 Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="65" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 1 Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="66" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 2 Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="67" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 1 Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="68" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 2 Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="69" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 3 Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="70" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Dark List Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="71" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Shading Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="72" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful List Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="73" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Grid Accent 5"> <w:lsdexception locked="false" priority="60" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Shading Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="61" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light List Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="62" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Light Grid Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="63" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 1 Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="64" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Shading 2 Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="65" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 1 Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="66" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium List 2 Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="67" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 1 Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="68" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 2 Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="69" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Medium Grid 3 Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="70" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Dark List Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="71" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Shading Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="72" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful List Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="73" semihidden="false" unhidewhenused="false" name="Colorful Grid Accent 6"> <w:lsdexception locked="false" priority="19" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Subtle Emphasis"> <w:lsdexception locked="false" priority="21" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Intense Emphasis"> <w:lsdexception locked="false" priority="31" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Subtle Reference"> <w:lsdexception locked="false" priority="32" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Intense Reference"> <w:lsdexception locked="false" priority="33" semihidden="false" unhidewhenused="false" qformat="true" name="Book Title"> <w:lsdexception locked="false" priority="37" name="Bibliography"> <w:lsdexception locked="false" priority="39" qformat="true" name="TOC Heading"> </w:LatentStyles> </xml><![endif]--> <!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:Cambria; mso-ascii-font-family:Cambria; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Cambria; mso-hansi-theme-font:minor-latin;} </style> <![endif]--> <!--StartFragment--> <p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";font-size:100%;" ><i>Dette avisinnlegget ble publisert i Adresseavisen 23/12 2011 og ble skrevet sammen med instituttleder for Institutt for fremmedspråk, Leiv Egil Breivik.</i></span></p><p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";font-size:100%;" ><i>Saken det dreier seg om kan du lese om <a href="http://www.universitetsavisa.no/student/article11799.ece">her</a>, <a href="http://www.universitetsavisa.no/politikk/article11815.ece">her</a> og <a href="http://www.universitetsavisa.no/politikk/article11855.ece">her</a> (fra NTNUs universitetsavis).</i></span></p><p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span class="Apple-style-span" style="font-size:100%;"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";">I Universitetsavisa </span><span style="font-family:"MS 明朝";mso-bidi-MS 明朝";mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:JAfont-family:";">8/12 </span><span lang="EN-US" style=" Times New Roman";mso-ansi-language:EN-USfont-family:";">står det å lese at årsstudiet i japansk språk og kulturemnet i kinesisk ved NTNU skal kuttes, av økonomiske grunner. Dette skjer til tross for at NTNU har en formulert Asia-satsing og et utbredt samarbeid med Kina og Japan spesielt innen tekniske og naturvitenskapelige fag. Prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad, avviser at NTNU sentralt kan bidra med midler for å redde studietilbudene i japansk og kinesisk. Kjeldstad begrunner den paradoksale beslutningen med at deres samarbeid med Kina og Japan foregår på en engelskspråklig plattform, og at kunnskaper i og om lokale språk og samfunn i partnerlandene ikke er prioritert.</span></span></p> <p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";font-size:100%;" ><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";font-size:100%;" >Vi finner holdningen oppsiktvekkende provinsiell. Referansen til de østasiatiske verdensspråkene som "lokale språk" vitner om manglende forståelse bade for kulturell avstand og for aktuelle globale endringer. Selv om engelsk er det første fremmedspråket i begge land og man i de enorme befolkningene etter hvert ser en bedret engelskkyndighet blant velutdannede, er det fortsatt tilnærmet umulig å få innpass i de ulike samfunssfærene uten solide språkferdigheter og kulturkunnskaper. Skal man bygge opp bærekraftige relasjoner med Kina og Japan, vil man før eller senere møte veggen dersom man tviholder på en engelskspråklig plattform, hvor behagelig det enn måtte være for nordmenn.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";font-size:100%;" ><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";font-size:100%;" >Ledelsen ved NTNU kan ikke ha unngått å legge merke til at interessen for japansk og kinesisk er i sterk vekst blant unge, og at de få eksisterende universitetstilbudene i fagene allerede har sprengt kapasitet. Når nå disse tidkrevende språkene er på full fart inn blant fremmedspråkene i skolen, virker det bakstreversk å frata de kommende generasjoner muligheten til å fortsette sine studier parallelt med sin tekniske utdanning. NTNU er videre det eneste universitetet i Norge med spesialkompetanse på japansk politikk, noe som gjør årsstudiet i japansk språk ekstra relevant. Forskere innenfor tekniske fag som har forskningsopphold i Kina vil kunne få langt bedre utbytte av sine opphold og kontakt med kinesiske miljøer med en grundig innføring i samfunnsforhold gjennom de kinesisk-emnene som foreslås nedlagt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";font-size:100%;" ><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";"><span class="Apple-style-span" style="font-size:100%;">Det dreier seg altså om fremtidsrettede undervisningstibud som er nyttige, populære og relevante for det øvrige studietilbudet ved NTNU. Ledelsen ved vårt eget universitet, Universitetet i Bergen (UiB), har forstått dette. <span> </span>I UiBs budsjett for 2012 er det foreslått å sette av midler til utvikling av studietilbud i kinesisk. Videre går fakultetsledelsen ved HF inn for at det straks utlyses et professorat i japansk. Vi ber NTNU innstendig om å revurdere sin beslutning og tenke mer langsiktig enn de åpenbart har gjort i dette tilfellet.</span><span class="Apple-style-span" style="font-size:7;"><o:p></o:p></span></span></p> <p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";font-size:14.0pt;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="mso-pagination:none;mso-layout-grid-align:none; text-autospace:none"><span lang="EN-US" style="Times New Roman"; mso-ansi-language:EN-USfont-family:";font-size:14.0pt;"><o:p> </o:p></span></p> <!--EndFragment-->Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-29304327943795184782011-08-03T02:49:00.000-07:002011-08-17T23:15:31.530-07:00Terroristens endimensjonale kulturforståelseVår hjemfødte terrorist later til å se på Japan og Sør-Korea som en slags monokulturelle idealsamfunn, og har bedt om å bli <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189647.ece">vurdert av en japansk psykiater</a>, siden han tror at hans såkalte æresfølelse vil bli bedre forstått av en japansk sakkyndig enn en norsk en, som uansett vil være befengt med "kulturmarxisme".<div>
<br /></div><div>Som norsk Japan-kjenner finner jeg det naturlig å kommentere dette mildt sagt underlige ønsket, men synes det er vanskelig å se hvilken tråd jeg skal begynne å nøste med. Temaet Japan, homogenitet og kultur vekker så mange diskusjoner og argumenter i mitt akademisk anlagte hode at jeg får problemer med presse dem inn i denne høyst spesielle konteksten og koble dem til ekstremistens virkelighetsfjerne og endimensjonale kulturforståelse. Les forøvrig gjerne <a href="http://thisjapaneselife.org/2011/07/27/anders-breivik-japan-norway/">denne bloggposten</a> om Japan og monokulturalisme.</div><div>
<br /></div><div>Jeg får begynne i det ekstreme: Hadde den eksentriske forfatteren <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Yukio_Mishima">Mishima Yukio</a> fortsatt levd, så er det ikke umulig at ABB ville kunne møte en halvhjertet forståelse for sitt "ærefulle" oppdrag som "kriger". Fascisten Mishima opprettet endog sin egen lille hær og iscenesatte i 1970 et slags <a href="http://www.youtube.com/watch?v=bprGPmEwiw0">dramatisert kuppforsøk</a> mot de nasjonale selvforsvarsstyrkene, som han betraktet som forræderiske og ryggradsløse. Han avsluttet sin opptreden med å begå rituelt selvmord etter ekte samurai-oppskrift. Men i motsetning til ABB var Mishima en usedvanlig talentfull forfatter, og det eneste livet han noen gang tok, var sitt eget. Jeg tviler på om han ville se på massakren på Utøya som videre ærerik.</div><div>
<br /></div><div>Heller enn å grave seg ned i denne lett kvalmende tematikken kan det kanskje være vel så interessant å begynne i en annen ende: å se på hvordan denne Japan-relaterte biten av nyhetene ble mottatt blant japanere flest, anno 2011. Bombeangrepet og massakren ble selvfølgelig gitt bred dekning også i japanske medier i dagene etter 22. juli. Nylig begynte ABBs syn på Japan som et idealsamfunn og hans ønske om å bli vurdert av en japansk psykiater å dukke opp på enkelte nyhetssider, og kommentert på blogger og i sosiale medier. Nå må vi huske på at dette for de fleste er nyheter fra et land som ligger svært langt borte, og det skaper en viss avstand til hendelsen, men reaksjonene viser uansett et mangfold av synspunkter og holdninger i denne påståtte monokulturen.</div><div>
<br /></div><div>Mange har blandede følelser og vet ikke helt hvordan de skal reagere. For å få ordentlig tak i disse blandede følelsene, kan vi forestille oss et motsatt (om enn svært urealistisk) scenario: En venstreekstrem, japansk<a href="http://www.urbandictionary.com/define.php?term=otaku"> </a><i><a href="http://www.urbandictionary.com/define.php?term=otaku">otaku</a></i> massakrerer ungdom i et høyreorientert politisk miljø og utnevner Norge og Sverige til idealsamfunn i sitt manifest, uten en gang å ha besøkt landene. Så ber han om å bli vurdert av en norsk psykiater, som han mener bedre vil kunne forstå hans følelse av...tja...."solidaritet". Forvirrende? Skal man le eller gråte? Bli smigret eller støtt?</div><div>
<br /></div><div>Her er flere reaksjoner på ABBs Japan-hylling fra Twitter og ulike japanske nettsteders kommentarfelt:</div><div>
<br /></div><div>"Jeg tror han har misforstått helt. Det finnes folk fra mange ulike land bosatt i Japan, og vi har også utenlandske kriminelle her. Selv om han vurderer Japan høyt, så kan ingen verdsette sånne grusomme handlinger. Når jeg tenker på de unge som ble drept, blir jeg trist, ikke bare som japaner, men som menneske. Jeg sender min medfølelse til ofrene og de pårørende."</div><div>
<br /></div><div>"Breivik har fullstendig misforstått Japan."</div><div>"Dette må være en slags FUJIYAMA GEISHA i ny drakt. Han har sett <i><a href="http://www.youtube.com/watch?v=r5BeJ7j1Fj4">The Last Samurai</a></i> for mange ganger."</div><div> "Hæ? Japan som idealsamfunn? Hvor har han fått det fra?"</div><div>"Det må da være ironisk ment?"</div><div>"Hvis han mener den tradisjonelle <i>Japanese spirit</i>, så skulle han vel begått harakiri!"</div><div>"OK, send ham hit! Han kan vurderes av våre psykiatere, prøves i våre rettssaler og sitte i våre fengsler. Jeg tenker den norske befolkningen hadde satt pris på det!" (<a href="http://blog.livedoor.jp/chihhylove/archives/5413354.html">Bilder fra norske fengsler</a> har også spredd seg i mediene, med kommentarer om hvor ufattelig luksuriøse de ser ut.)</div><div>"Hadde han blitt vurdert hos oss, ville han fått dødsstraff."</div><div>
<br /></div><div>En koreansk-japansk blogger forteller relativt detaljert om at i Norge får alle studenter utdelt stipend i studietiden (utenkelig i det kapitalistiske Japan) - "og så kommer denne fyren og snakker om Japan som et idealsamfunn!"</div><div>
<br /></div><div>Mange vil ha seg frabedt å få landet sitt trukket inn i en morders verden:</div><div>
<br /></div><div>"Skal vi bli et slags hellig sted for høyrekstreme fra Europa nå - fri og bevare oss!"</div><div>"Uff, nå kommer vel Vesten til å få merkelige misoppfatninger av oss - igjen!"</div><div>"Vi har nok med jordskjelv og atomtrøbbel - ikke trekk oss inn i dette!"</div><div>"Skal vi blitt sett på som en terroriststat, nå da?"</div><div>
<br /></div><div>Så har vi de som er litt mer på siden:</div><div><span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span></div><div><span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"></span>"Heller muslimer enn radioaktiv stråling"</div><div>"Japanske psykiatere? Jo takk, skal du ha - han vet tydeligvis ikke hvor inkompetente psykiaterne våre er."</div><div>
<br /></div><div>Merk også denne:</div><div><div>"Jeg blir dårlig av dette. Særlig når jeg tenker på hvordan våre høyreekstreme vil reagere. Jeg synes jeg kan høre dem: Dream on, unge mann, vi er nok ikke så frie for fremmedkulturelle elementer som du tror, vi har jo fullt med koreanere og kinesere her"</div><div>
<br /></div></div><div>Og ganske riktig. Våger man seg inn på det notoriske nettstedet <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/2channel">2channel</a>, så møter man på mer ubehagelige synspunkter. Japans høyreekstreme er relativt synlige, særlig på nettet (såkalte ネトウヨ) og det sitter en del unyanserte sympatisører rundt om foran PC-skjermene og lirer av seg litt av hvert på anonyme nettsteder som 2channel. Jeg føler meg ikke bekvem med å gjengi så mye av dette, men her er en innholdsmessig representativ variant: </div><div>
<br /></div><div>"Japan er nok langt fra det monokulturelle paradiset han tror - vi har kanskje ikke så mange muslimer, men vi har altfor mange koreanere."</div><div>
<br /></div><div>Det er det som er gjengangeren - i Japan er det ikke muslimene de ekstreme nasjonalistene vil ha ut, det er koreanerne. Og ironisk nok er det de best integrerte som er problemet - etterkommerne av de som japanerne selv tvangsflyttet til Japan før 2. verdenskrig.</div><div>
<br /></div><div>Alle har sitt å stri med, kan man si.</div><div>Én oppsummerer det slik:</div><div>
<br /></div><div>"Europeiske konservative sier: Japan lar seg ikke kontrollere av islamister og jøder - lær av Japan! Japanske konservative sier: Europa lar seg ikke kontrollere av Korea og Kina - lær av Europa."</div><div>
<br /></div><div>Fremmedfrykt er åpenbart et universelt fenomen.</div><div>
<br /></div><div>
<br /></div><div>Litt <a href="http://www.nationmaster.com/country/ja-japan/imm-immigration">fakta</a> til slutt: Japan har 127 millioner innbyggere og en innvandrerbefolkning på litt over 2 millioner (ca 1,6%). Den største gruppen av disse 1,6 prosentene er kinesere (30%), deretter koreanere (26%) og så brasilianere (som ofte er japanskættede) 14%. Grei oversikt <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Ethnic_issues_in_Japan#Japanese_ethnic_minorities">her</a>. Innvandringslovene er strenge, samtidig som fødselstallene synker, befolkningen eldes og behovet for arbeidskraft øker. Innvandring er et svært <a href="http://www.nytimes.com/2011/01/03/world/asia/03japan.html?_r=2">aktuelt tema</a> i dagens Japan.</div><div>______________________________________________________</div><div>
<br /></div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdbBBna2FlceP8otHZF55MgNwdhNWtzVm2_8JE4sAfRMZfWqU9ST9FkpE0hyphenhyphenG9QZEaZ0o8vKUJOXgfxnd9fYBFQqtrOLJlT5hwk-dGPNT1E71pLnlO0Ta9KPqShYqeKJpF5dSdUKw7Bzkc/s1600/22.juli+2011.jpg">追悼</a></div><div>
<br /></div>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-3143056432284465962011-03-28T00:10:00.000-07:002011-03-29T23:44:17.838-07:00Jordskjelvkatastrofen i Japan<!--StartFragment--> <p class="MsoNormal"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3', serif;"><i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Dette er en skriftlig utgave av et innlegg jeg holdt ved et </span></i><i><a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=48516"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">temamøte arrangert av UiB</span></a></i><i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;"> uken etter jordskjelvkatastrofen i Japan. (Også <a href="http://bstv.no/5866/skapar-orden-i-kaoset/">Student-TV</a> dekket arrangementet.)</span></i></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Det har vært en underlig og sterk uke, både personlig og faglig. Jeg har mange venner, fagfeller og en del tidligere studenter i Japan; jeg har i det hele tatt veldig mye der, unntatt familien min, som er her hos meg. Plutselig omtales Japan i alle norske medier, denne gang pga noe annet enn børsnoteringer og aksjekurser som går opp og ned, eller statsministre som igjen trekker seg, av årsaker journalistene sjelden riktig forstår.</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Nå må vi huske på at det ikke er </span><a href="http://www.japanquakemap.com/"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">hele Japan</span></a><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;"> som er direkte rammet av jordskjelv, tsunami og radioaktiv stråling. Det er først og fremst fylkene Miyagi og Fukushima, med ringvirkninger helt ned til metropolen Tokyo, der det er strømrasjonering og varemangel. I størsteparten av landet går livet som normalt, bortsett fra at det sendes om katastrofen kontinuerlig på TV i alle kanaler, i starten uten reklamer.</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Mange undrer seg over japanernes kollektive oppførsel i disse krisetidene. Her er få tegn til panikk, ingen plyndring av butikker, ingen slåssing eller ødelegging. Selvfølgelig ikke, sier de fleste japanere til det. Nå er det blitt kaos. Da må alle være med og </span><a href="http://i2.cdn.turner.com/cnn/2011/images/03/12/t1larg.sendai.queue.gi.jpg"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">skape orden</span></a><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;"> igjen.</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Nå er det riktignok akademisk ukorrekt å kalle Japan et homogent samfunn, men i tilfeller som dette trer den sterke enheten i mentalitet og solidaritet frem. De japanske verdiene blir tydeligere: respekt og ydmykhet, tillit og hensyn, å sette fellesskapets behov foran sine egne. Å ha fokus på hva man kan gjøre, rent praktisk, her og nå, heller enn å gruble og diskutere seg bort i prinsipper og ansvarsplassering.</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><a href="http://prayforjapan.jp/tweet.html"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Nettet flommer over av vare og fine scener</span></a><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;"> av denne typen:</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">En gruppe unge, fancy jenter som er i Disneyland under skjelvet går bort til en av de mange godtebutikkene, hvor man for anledningen deler ut gratis godteri til de som vil ha. Jentene tar godt for seg av det de finner, og han som beskriver scenen føler seg litt skuffet, helt til han ser at de begynner å dele ut alt godteriet til de mange små barna i nærheten.</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">I Tokyo sto mange tog stille etter skjelvet pga strømstans. To små barn går bort til togføreren for toget de skal på, bukker pent og takker ham for at han fikk toget til å gå igjen. Føreren begynner å gråte.</span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">På gatedøren til et privat hus henger et lite oppslag: "Værsågod kom inn og bruk toalettet".</span></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">En gammel, krokrygget kone på toget reiser seg for en frisk, gravid kvinne.</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">En eldre mann på evakueringssenteret spør seg fortvilet hvordan det skal gå med landet deres. Ved siden av sitter en skoleelev og klapper ham forsiktig på ryggen. "Ta det helt med ro. Når vi blir store, skal vi bygge alt sammen opp igjen."</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">En som bor i ruinene av huset sitt går ut en liten tur for å se på forholdene. Når hun kommer tilbake, står det mat og drikke på trappen, forsiktig plassert der av ukjente. For sikkerhets skyld.</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Folk som bor i de herjete områdene, i hus uten strøm og vann, går for å hente vann ved en brønn i nærheten og noen av de eldre utbryter: "Dette er jo akkurat som i gamle dager, da alle hjalp hverandre".</span></span></p><p class="MsoNormal"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3', serif;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">I storbyen Tokyo er det tilløp til hamstring og egoisme i butikkene. Ulike kampanjer mot disse negative tendensene startes opp, f.eks. av </span><a href="http://www.youtube.com/watch?v=MWdRQnfPtws"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">unge designere som ønsker å gjøre noe</span></a><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">. Og ikke minst den muntre </span><i><a href="http://www.youtube.com/watch?v=pBlX7Wh-PbA"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Operation Ueshima</span></a></i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">, der kjente komikere gir nytt liv til gamle sketsjer som ender i et: "Jeg vil ha, jeg vil ha, jeg vil ha!" --> "Værsågod, værsågod, værsågod!" </span><a href="http://www.youtube.com/watch?v=fD54IPcP4Bo"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Her</span></a><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;"> er en sang som er laget for anledningen.</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Morsomme tegnefilmer lages der man forklarer atomulykken for små barn på et språk de forstår og på en måte som ikke sprer frykt. </span><a href="http://www.youtube.com/watch?v=5sakN2hSVxA&feature=player_embedded%C4%85"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Her</span></a><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;"> er en med engelsk tekst.</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Det er slående at stemningen blant japanere som befinner seg utenfor de rammete områdene er litt ulik den som har rådet i Norge og mange andre land. Det er en sindighet og ro blant japanere som antyder at mange er vant til dette. Vi må huske på at det blant de eldste finnes folk som har opplevd både det store skjelvet i 1923 og ødeleggelsene under andre verdenskrig.</span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Mediedekningen i Japan har også en litt annen tone. Uten at jeg på noen måte ønsker å bagatellisere noe, kan man få inntrykk av at det sterke fokuset på atomfaren i vestlige medier delvis har overskygget sulten og nøden i </span><a href="http://www.nytimes.com/interactive/2011/03/12/world/asia/20110312_japan.html#1"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">de rammede områdene</span></a><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">. </span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">En stund var det tilløp til massehysteri langt utenfor Japans grenser: informasjon og desinformasjon i våre dager når jo så utrolig langt, så utrolig fort. Når folk i USA går rundt og tror at Toyotaen deres har strålefare og kinesere tømmer butikkene for jod og salt, så har "informasjonen" løpt løpsk. Jeg har til og med lest hvordan folk ser ut til å tro at japanere ikke får skikkelig informasjon om hva som skjer fordi de ikke forstår engelsk! Som om engelsk var det eneste språket informasjon kan spres på. Heldigvis manet </span><a href="http://articles.cnn.com/2011-03-17/opinion/garrett.japan.panic.amygdala_1_amygdala-radiation-levels-iodide?_s=PM:OPINION"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">kloke hoder</span></a><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;"> blant oss til å ta det mer med ro.</span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-family:'ヒラギノ明朝 Pro W3';"><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Selv om katastrofen har dimensjoner som det er umulig å ta inn over seg i sin helhet, vil det utvilsomt gradvis komme gode ting ut av den. Jeg minner om det sino-japanske ordet for </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">krise</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">: 危機 (utt. </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">kiki</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">), som består av tegnet for </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">farlig</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">(危ない)og </span><i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">anledning</span></i><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">(機会). Min spådom for Japan er at når faren legger seg, vil anledningene gripes.</span></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:16.0pt;mso-bidi- font-family:"ヒラギノ明朝 Pro W3";mso-bidi-MS 明朝";mso-ansi-language: NO-BOK;mso-fareast-language:JAfont-family:";font-size:12.0pt;"><o:p> </o:p></span></p> <!--EndFragment-->Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-45454620442370044922010-12-01T00:14:00.000-08:002010-12-10T14:33:50.217-08:00Aktuelle ord i japansk, 2010Ett helt år er gått siden jeg blogget om vinnerordene i den årlige konkurransen om aktuelle og populære ord/uttrykk i Japan. (Og jeg mener fortsatt vi skulle hatt noe lignende her til lands - vi har flere gode kandidater, f.eks.<a href="http://annakathrine.files.wordpress.com/2010/07/monstermaster.jpg">monstermaster</a>, <a href="http://gfx.nrk.no/TLOC-DQFK2axAbGG-MIu9gpt7qpYn4S0E7Uh-h8q3Q-w.jpg">framsnakking</a> og <a href="http://www.aftenbladet.no/dynamic/00413/gelius_413231m.jpg">bibelsex</a>.)<div><br /></div><div>Nå er <a href="http://singo.jiyu.co.jp/">vinnerordene</a> for 2010 kåret, og noen vinduer mot Japan kan åpnes, med tilhørende norske forklaringer. Jeg har lagt inn lenker her og der for å gjøre det hele litt mer levende. Les, klikk og lær!<div><br /></div><div>1) ゲゲゲの〜 <i>gegege no</i> - </div><div>Ja, hvordan oversette noe sånt? Uttrykket <i>gegege </i>henspiller på den etter hvert klassiske tegneserien <a href="http://www.youtube.com/watch?v=At2FdwQd4rI">ゲゲゲの鬼太郎</a> <i>Gegege no Kitarô </i>fra 60-tallet. Den litt dystre, men spøkefulle fortellingen utspiller seg på en gravplass, hjemstedet til spøkelset Kitarô, hans onkel Øyeeple (目玉親父), Rottemannen (ネズミ男) og mange flere. Forfatteren av serien heter Mizuki Shigeru (水木しげる) og hans lange og tunge vei gjennom fattigdom frem til gjennombrudd er nylig blitt til TV-serie, basert på selvbiografien til tegnerens kone. Tittelen på TV-serien (og boken) er "Kona til Gegege" og den har fått en riktig stor seerskare gjennom året. Snart kommer <a href="http://www.youtube.com/watch?v=ql5yBSUy8hk">filmen</a> også. Prisen blir selvfølgelig utdelt til serieskaperens kone, Mura Nunoe (武良布枝). </div><div><br /></div><div>2) いい質問ですねえ! <i>ii shitsumon desu nee </i>- Se, det var et godt spørsmål!</div><div>Dette er ikke noe nytt uttrykk, selvfølgelig, men er blitt ett av varemerkene til journalisten og forfatteren <a href="http://enikki.mitsubishi.or.jp/e/event/judge_05.html">Ikegami Akira</a> (池上彰). Han er blitt en høyt skattet formidler av nyheter og annet stoff, ikke bare fordi han er nøyaktig og dyktig, men fordi han er i stand til å bruke et enkelt og forståelig språk til å formidle. Han har språket i sin makt, med andre ord, og vet tydeligvis å verdsette et godt spørsmål. Jeg prøvde å finne et klipp der han ytrer vinneruttrykket, men uten hell. Vi får nøye oss med reklame for hans nye programserie <a href="http://www.youtube.com/watch?v=KfXHVWk41UY">Vi besøker Ikegamis verden</a>, der han etter sigende skal bringe sitt perspektiv på nyhetssaker. Prisen går til journalisten selv.</div><div><br /></div><div>3) イクメン <i>ikumen</i> - menn i pappaperm</div><div>Mens vi diskuterer lik <a href="http://www.dagbladet.no/dinside/2004/04/10/395501.html">fordeling av foreldrepermisjon</a> så busta fyker her hjemme, er utviklingen i Japan langt mer beskjeden. Regjeringens uttalte mål er at 10% av alle menn skal ta ut pappaperm innen 2017. Om de klarer å oppnå det målet er lite sannsynlig, men antall fedre som tilbringer tid med sine små skal ha økt en god del bare det siste året, og nå har også kjendiser i pappaperm sluppet til i mediene. For en sjelden glede å høre japanske fedre si <a href="http://www.youtube.com/watch?v=zyBGXM78MW0&feature=player_embedded">sånt som dette</a> offentlig! Uttrykket <i>ikumen</i> spiller på ordet <i>ikemen</i> ("kule/stilige menn"), men <i>ike </i>er byttet ut med <i>iku</i>, som er det første tegnet i ordet <i>ikuji</i> (育児 "barneoppdragelse"). <i>Men</i> kan tolkes både som det engelske "men" og 面, som betyr maske/ansikt. Prisen går til artisten <a href="http://www.youtube.com/watch?v=qSSZpPuv_e0&feature=related">Tsuruno Takeshi</a> (つるの剛士) - han med blondt hår og grå hatt i panelklippet over.</div><div><br /></div><div>4) AKB48</div><div>Dette er navnet på en popgruppe med ørten medlemmer som holder til i Akihabara (derav AKB) og holder ukentlige konserter. Medlemmene kan visstnok stemmes ut og inn av fansen, slik at man får en slags interaktiv popgruppe. Det har visst vært en stor suksess. Jeg styrer min begeistring og nøyer meg med å koble til <a href="http://www.youtube.com/user/AKB48?blend=2&ob=1">denne lenken</a>. Går det ikke tolv på dusinet av disse, da?</div><div><br /></div><div>5) 女子会 <i>joshikai</i> - damesamlinger</div><div>En av de japanske stereotypiene er den med <a href="http://southofreality.files.wordpress.com/2007/07/salaryman.jpg">dresskledde businessmenn</a> som nærmest tvinges med på bar etter arbeidstid for å drikke og derved pleie forholdet til sine sjefer og kolleger. Nå har <a href="http://www.alexanderleechang.com/blog/shugo1-thumb.jpg">kvinner begynt å ta etter</a>, og går gjerne ut og drikker sammen, men uten sine mannlige kolleger, vel å merke. Det er en måte å kommunisere på, heter det; ikke <i>komyunikeeshon</i>, men <i>nominikeeshon (<span class="Apple-style-span" style="font-style: normal;">飲ミニケーション, <i>nomi</i> betyr "drikke"). Men man trenger ikke nødvendigvis drikke seg full, tenker damene, og samler seg om annet også, enten det er lekre retter eller interessante utflukter. Dermed blir det <a href="http://www.hgpshinjuku.jp/spa/campaign/img/joshikai.jpg">business</a>, og så sprer uttrykket seg for alvor. Prisen blir gitt til direktøren for restaurantkjeden <a href="http://www.monteroza.co.jp/">Monteroza</a>, som var de første til å lansere egne dameopplegg.</span></i></div><div><br /></div><div>6) 脱小沢 <i>datsu Ozawa</i> - bort fra Ozawa</div><div>Et av vinnerordene ifjor var <i>datsu kanryô </i>- ut av byråkratveldet, dvs et politisk-aministrativt hamskifte. Men det finnes tydeligvis stadig mer ham som må skiftes. Ozawa er ingen ringere enn <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Ichir%C5%8D_Ozawa">Ozawa Ichirô</a>, en mektig edderkopp i Japans politiske liv som har vært anklaget for korrupsjon og dermed bidratt til å gi den nåværende DPJ-regjeringen dårlig rykte. Da forrige statsminister Hatoyama valgte å trekke seg (først og fremst pga striden rundt USAs militærbaser, der han ikke klarte å holde løftene han gikk til valg på) hadde han trolig håpet at Ozawa og hans nettverk ville gå med i dragsuget, men så enkelt skulle det ikke bli. Da så <a href="http://www.youtube.com/watch?v=Ys4q_fpeBCs">Kan Naoto dannet sin regjering</a>, ble valget av de nye statsrådene kommentert og spekulert om i mediene og vinneruttrykket ble lansert. Regjeringen er etter sigende lite begeistret for denne merkelappen, som får fokuset bort fra de politiske sakene. Hvem skal så ordprisen deles ut til? Det står bare "vinneren har avslått å komme". Ikke så rart, kanskje. </div><div><br /></div><div>7) 食べるラー油 <i>taberu raa-yu</i> - knaskbar chili-olje</div><div>I en usedvanlig matglad nasjon med hang til popularitetsbølger er det stadig matretter eller oppskrifter som blir snakkiser. I år var det <a href="http://img.pics.livedoor.com/011/c/4/c4f441ea53d0e661b374-LL.JPG">chiliolje</a>, eller raa-yu. Ikke at det er noe nytt, japanerne har brukt raa-yu i ramen og gyôza-saus langt tilbake, men nå er det snakk om chiliolje med biter av chili, løk, hvitløk mm, brukt som tilbehør til maten. Flere restauranter og hoteller har hatt det på menyen, til stor suksess, og en kan også kjøpe <a href="http://img.f.hatena.ne.jp/images/fotolife/x/suibotu/00000000/20100816184506.jpg">snacks</a>, burgere og risboller med raa-yu. Man kan evt <a href="http://www.youtube.com/watch?v=5hsSJ_5YMOw&feature=related">lage sin egen olje</a>. Prisen deles ut til eieren av Momoya, som har den mest populære knaskbare chilioljen (stadig utsolgt i butikkene, berettes det).</div><div><br /></div><div>8) ととのいました <i>totonoimashita - </i>Der falt det på plass!</div><div>Dette uttrykket stammer fra komikerparet W-colon (leses "double colon"), som har spesialisert seg på en slags gåtegjettelek med to ord/uttrykk, der svaret på gåten er et ordspill som stemmer for begge uttrykk. "Der falt det på plass!" sies når gåten er tenkt ut og klar til å legges frem for publikum. Det krever både tenkning, kreativitet og ikke minst assosiasjonsevne å lage disse gåtene og svarene deres. Nå må det legges til at japansk, med alle sine homonymer, er spesielt godt egnet til denne leken. Jeg har prøvd å tenke ut et norsk eksempel, men med nokså tamt resultat. Det nærmeste jeg kommer er gåter av typen hva-er-likheten-mellom-x-og-y, der svaret ofte inneholder et ordspill (som i <i>Hva er likheten mellom en frisør og en hane? Begge har kam</i>.) Prisen går selvsagt til komikerparet, som kan ses <a href="http://www.youtube.com/watch?v=JoMwlcTWtfg&feature=related">her</a> . Og her (<a href="http://www.youtube.com/watch?v=fWd7QjdyOm0">fra 3:37</a>) kan du se den ene av dem lage en rekke kreative gåter på rekke og rad - godt gjort!</div><div><br /></div><div>9) 〜なう。<i>-nau.</i> - now, dvs nå.</div><div>Dette er en merkverdig sak som er blitt til på Twitter (og som jeg har nevnt <a href="http://benedicte-go.blogspot.com/search/label/Japan%20og%20sosiale%20medier">før</a>). Det er et lån fra engelskspråklige meddelelser av typen "Going to bed <i>now</i>" eller "TV <i>now</i>". Japansk er verb-finalt, så normalt skal adverb som "nå" stå før verbet, men her har man simpelthen lagt <i>nau</i> etter verbet, som en slags setningsfinal partikkel. Vanligvis skrives fremmedord i japansk med katakana, men dette skrives med hiragana, slik at ordet føles mer hjemlig og nært. Twitter er riktignok ganske populært i Japan, men for de mange millionene japanere som ikke bruker det, er denne besynderlige konstruksjonen fortsatt fremmed og uforståelig. Prisen deles ut til Umesaki Kenri (梅崎健理), en 17 år gammel Twitterbruker.</div><div><br /></div><div>10) 無縁社会 <i>muen-shakai</i> - det relasjonsløse samfunn</div><div>Det var mye underholdning og tull blant årets vinnere, men denne siste er langt mer alvorstung. Uttrykket ble blant annet brukt i forbindelse med de mange <a href="http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-11258071">trygdesvindelsakene</a> som i de siste er kommet for dagen. Det har vist seg at flere japanske familier i årevis har mottatt trygden til avdøde slektninger ved å la være å melde fra om dødsfallet, ofte fordi de simpelthen ikke visste om det. Japan er tradisjonelt er sterkt relasjonsbundet samfunn der alle forventes å ha et praktisk og følelsesmessig ansvar for de de står i nær relasjon til. Begrepet <i>en</i> (縁), som finnes både i japansk og kinesisk, betyr nærmest et skjebnebasert fellesskap som man kan ha i forhold til mennesker så vel som til steder. Men disse grunnleggende fellesskapene viser tegn på svekkelse i vår moderne tid: hjem brytes opp, folk dør i ensomhet, barn utsettes for omsorgssvikt, relativt unge mennesker lukker seg inn og isolerer seg fra omverdenen. Beveger vi oss mot et fellesskapsløst samfunn, spør observatørene bekymret. NHK laget en <a href="http://www.youtube.com/watch?v=krowOkj_VZs">reportasje</a> om temaet i vår, og det var reportasjeteamet som fikk prisen.</div><div><br /></div><div><br /></div></div>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-16857077277604795052010-10-12T12:43:00.000-07:002010-10-13T12:19:14.780-07:00Fredspris meg her og derFor ganske nøyaktig ett år siden satt jeg innlogget på Twitter og leste all verdens reaksjoner på tildelingen av Nobels fredspris til Barack Obama. Den første tiden lå tildelingen på topp som "trending topics", og de fleste kvitringene som kom opp på min skjerm gav uttrykk for forbauselse og vantro - <i>Det er da altfor tidlig! - Hva tenker Nobelkomiteen på? - Hva har Obama gjort for fred?</i> osv osv. <div><br /></div><div>De japanske reaksjonene var omtrent av samme type, kanskje litt mer forsiktige, men likevel undrende til det man oppfattet som en nokså prematur tildeling. Det var noen artige dager, der man kunne oppleve noe så sjelden som å søke på ノルウェー (Norge) og det bare strømmet på med oppdateringer, sikkert 10 i sekundet på det aller meste. (Og tro det eller ei, selv Torbjørn Jaglands håpløse engelsk ble kommentert innimellom - og det av japanere, som er notorisk kjent for å være svake i engelsk.)</div><div><br /></div><div>Ekstra spennende ble det å følge med i år, da det ble kunngjort at prisen skulle gis til den kinesiske dissenteren og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo (劉暁波), som sitter fengslet i hjemlandet. Også denne gangen reagerte japanske tvitrere med forbauselse - nå vel og merke ledsaget av åpenlys begeistring. - <i>Jøss, skal si nordmennene har guts! - Heia Norge - er det "the viking spirit" som viser seg? - At de faktisk våger - fantastisk!</i> osv osv, sikkert 10 i sekundet på det meste.</div><div><br /></div><div>Litt bakgrunnsinfo for denne begeistringen er på sin plass. I løpet av månedene før Jagland og Lundestads annonsering i oktober, kom Japan og Kina nemlig opp i en tilspisset <a href="http://www.youtube.com/watch?v=MKCMtiIAzaQ">territorialkonflikt</a> med kraftige diplomatiske og politiske konsekvenser. En kinesisk fiskebåt kolliderte med japansk kystvakt i et område som begge land betrakter som sitt. Japanerne fulgte sine egne lover og arresterte kapteinen, hvorpå kineserne ble rasende og reagerte med å avlyse planlagte ministermøter og til og med <a href="http://www.youtube.com/watch?v=GxDvq4Hi_1Q">kulturelle arrangementer</a>, omtrent på samme måte som de gjør i forhold til Norge <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/article3853624.ece">i disse dager</a>. Så skjedde det som fikk den japanske befolkningen til å gremme seg over sitt eget politiske lederskap: etter press fra Kina ble kapteinen sluppet fri og sendt hjem. Japan hadde gitt etter, nå igjen, livredd for å provosere kjempenaboen i vest.</div><div><br /></div><div>Så kommer lille Norge med sin Nobelpriskomité og gjør det unevnelige - de gir prisen til en som kineserne selv har valgt å kaste i fengsel! Makan til mot! Og Kina viser seg frem i all sin bakvendthet: kineserne kaller fiskebåtkapteinen for en "helt", mens en rettighetsforkjemper som har spilt blod og tårer for å forbedre landet sitt kalles en "kriminell". </div><div><br /></div><div><i>Hadde vi bare hatt ledere som turde stå like rakrygget i forhold til Kina som nordmennene</i>, lød kvitringene i forrige uke. Når så statsminister Naoto Kan (菅直人) ytret seg offisielt om fredsprisen, begynte stemningen på Twitter å nærme seg det sarkastiske. Jeg skal prøve meg på en oversettelse av det han sa, men først <a href="http://sankei.jp.msn.com/politics/policy/101008/plc1010082104030-n1.htm">originalen</a>:</div><div><br /></div><div>「普遍的な価値である人権について、ノルウェーのノーベル賞委員会が評価されたと。そんなふうに受け止めています」…「今、ノルウェーのノーベル賞委員会が、そういう評価をされて、そういうメッセージも込めてですね。賞を出されたわけですから、そのことをしっかりと受け止めていきたいと思ってます。」</div><div><br /></div><div>Oversettelse: <i>Når det gjelder menneskerettigheter som universelle verdier, så oppfatter jeg det slik at den norske Nobelkomitéen har verdsatt disse... Den norske Nobelkomitéen har nå verdsatt det slik, de har et slikt budskap. Nå har de gitt denne prisen, og det vil jeg ta ordentlig til meg.</i></div><div><i><br /></i></div><div>Kjerneverbet er 受け止める (uketomeru) - ta imot, ta til seg, oppfatte m.m. Her er ingen gratulasjon, ingen begeistring, intet klart ståsted. Til spørsmålet om hva statsministeren mente om at nyheten var blitt sensurert i NHKs kinesiske sending, hadde han "ingen kommentar". Twitter, derimot, rant over av kommentarer: <i>- Er det rart verden oppfatter Japan som stemmeløs når politikerne våre snakker sånn?</i>, lød det <i>- Noe så ynkelig. Takke meg til de norske vikingene!</i></div><div><br /></div><div>Det betyr selvfølgelig ikke at statminister Kan og mange politikere med ham ikke faktisk var begeistret eller kanskje heller lettet over det norske utspillet. Det betyr bare at de ikke kan si det høyt, siden de vet hva det kan medføre av diplomatisk trøbbel. Man går stille i dørene oppe på toppen, vel vitende hva alt annet kan resultere i. Kina er nært, historien er nær, kontakten er tett, og det er ømme tær på begge sider.</div><div><br /></div><div>Da er det nok atskillig lettere å være viking i oljenasjonen og velferdsstaten, trygt og langt borte, med hele den vestlige verden på sin side.</div>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-89092710030876909532010-09-13T01:25:00.000-07:002010-09-13T01:36:50.962-07:00Læringsplan for øst-asiatiske språk<!--StartFragment--> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph">Morgenbladet bringer i aug/sept en leseverdig artikkel om undervisning av kinesisk som fremmedspråk i norsk skole. At fremmedspråkstilbudet ved skoler rundt om i det ganske land er overlatt til tilfeldigheter og markedskrefter er kanskje greit nok. Det som ikke er greit nok er mangelen på nasjonal koordinering med øye for sammenhengen mellom skole, lærerutdanning og høyere utdanning innenfor Øst-asiatiske språk. Det springende punkt i denne problematikken er nemlig at det pr idag ikke eksisterer noe nasjonalt utdanningstilbud til lærere som ønsker å undervise i et østasiatisk språk i skolen.</p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph">Det mest nærliggende vil være å bygge ut slike utdannelser ved universiteter som driver med forskning og undervisning innenfor østasiatiske språk, men opp til Masternivå tilbys disse pr idag bare ved UiO, hvor språklig fagdidaktikk ikke er en del av fagporteføljen. Ved UiB tilbys bachelorgrad i japansk språk, og et par enkeltemner i kinesisk språk. Sistnevnte er muliggjort gjennom Konfutse-instituttet, som er det eneste i sitt slag i Norge, og som overraskende nok har gått Morgenbladets reporter hus forbi. En av Konfutse-instituttets hovedoppgaver er nemlig å bidra med lærekrefter til språkundervisning i skolen og på universitetsnivå. Lærerne som kommer er utdannet i Kina, og bruker engelsk som undervisningsspråk. Takket være disse lærekreftene er det fra i høst blitt mulig å lære kinesisk ved hele fire ungdomsskoler i Bergen. </p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph">Vi er altså i den situasjonen at vi har elever med ønsker og interesser, og lærere som er rekruttert direkte fra Kina. Et fagdidaktisk utdanningtilbud i øst-asiatiske språk finnes ikke. Ved UiB er det både vilje og kompetanse til å bygge opp et slikt utdanningstilbud for japansk, men faget er kronisk underbemannet i forhold til studentantall og trenger sårt til nye stillinger i en økonomisk umulig tid. Til tross for fagre ord og i praksis uforpliktende formuleringer om Øst-Asia-satsing over lengre tid har det ikke fulgt med noen midler og situasjonen er fastlåst.</p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph">La oss vende tilbake til språkundervisningen. I artikkelen pekes det på at Utdanningsdepartementet har én felles læringsplan for fremmedspråk, og at kinesisklæreren i Moss hadde fått ”uformelle signaler” om at hun kunne slippe å følge progresjonen i denne, som vil være urealistisk for elever i kinesisk. Problemstillingen er velkjent også for elever i japansk ved Bergen Handelsgymnasium, og det er kanskje her mangelen på sentralstyring, eller i det minste en form for koordinering, slår tydeligst ut. Eksamensoppgavene for andre år lages nemlig med utgangspunkt i den felles læringsplanen, og elevene får følgelig eksamensoppgaver som langt overgår deres nivå. Resultatet er i verste fall at dyktige elever ender opp med 2 eller 3 i karakter, ikke fordi de er svake, men fordi de avkreves det samme språklige nivået som en som har tatt spansk, fransk eller tysk.</p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph">Alle som har den minste kjennskap til språk som kinesisk eller japansk vet at det er et urimelig krav. Ikke bare møter elevene et helt nytt og svært komplekst skriftspråk, vokabularet fortoner seg også som nærmest ugjennomsiktig uten alle de gjenkjennelige felles kognatene man finner i de europeiske språkene, og grammatikken inneholder uvante kategorier. Den kulturelle avstanden skal heller ikke undervurderes.</p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph">Det som trengs er en egen læringsplan for østasiatiske språk, og den bør utarbeides i en østasiatisk ”språkklynge” med forankring i allerede eksisterende fagdidaktiske miljøer med tilhørende språklig kompetanse av den typen som finnes ved institutt for fremmedspråk ved UiB, ved Konfutse-instituttet, pedagogikkmiljøer ved Høgskolen i Bergen og forskningsmiljøer ved NHH med fokus på interkulturell kommunikasjon. Vi venter spent på en oppfølgingsartikkel i Morgenbladet med det samme kritiske blikket på universitets- og høyskolesektoren mht Øst-Asia-studier. Hvis det finnes en gjennomtenkt nasjonal strategi rundt dette er vi mange som ønsker å få vite mer om den.</p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph"><i style="mso-bidi-font-style:normal"><o:p> </o:p></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph"><i style="mso-bidi-font-style:normal"><o:p>(Innlegget ble skrevet sammen med rådgiver for Bergen Konfutse Institutt og stod på trykk i Morgenbladet 10. sept, som svar på en artikkel om kinesiskundervisning i norsk skole. <a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100910/ODEBATT/709109957">Her</a> er lenke til innlegget i avisen.) </o:p></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph"><i style="mso-bidi-font-style:normal"><o:p> </o:p></i></p> <!--EndFragment-->Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-58607457502142908272010-06-01T03:59:00.000-07:002010-06-05T11:34:48.197-07:00De øst-asiatiske gigantene<!--StartFragment--> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'Times New Roman', serif;"><span class="Apple-style-span" style="line-height: 24px;"><i>(Innlegget stod som kronikk i Bergens Tidende lørdag 5. juni 2010 i noe redigert form. Her er det innlegget som ble sendt inn.)</i></span></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph"><span class="Apple-style-span" style=" line-height: 24px; "><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">J</span><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">apan og Kina konkurrerer nå om å innta andreplassen blant verdens ledende økonomier. EU-skuten knaker i sammenføyningene, mens det uavhengige Annerledeslandet Norge fremdeles klarer å holde seg godt flytende. Ministrene våre har nylig fortalt oss at Vestlandet er spesielt utsatt når krisebølgen fra EU nærmer seg Norge. Nå må vestlandske kunnskapsinstitusjoner søke sammen med kulturliv og næringsliv og for alvor begynne å utveksle og handle med de kulturelle og økonomiske gigantene i Øst.</span></span></span></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%"><span lang="EN-US" style=""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"> </span></span></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%"><span lang="EN-US" style=""><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">Kontakt med Japan innenfor skipsfart og fiskeeksport har en relativt lang og stabil historie, men potensialet innenfor marine næringer og matprodukter er på ingen måte fullt utnyttet. I Japan finnes en populær tegneserie der hovedpersonen er fiskehandler og over noen episoder besøker lakseoppdrettsanlegg og makrelltrålere på Vestlandet. Fjordene våre trekker massevis av japanske turister, og de siste årene er det etablert direkte flyavganger mellom Japan og Bergen om sommeren. Både Edvard Grieg og bergensrocken har sine japanske fanskarer, og i Japan finnes håndarbeidsmiljøer der man driver med hardangersøm.</span></span></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%"><span lang="EN-US" style=""><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">I forhold til Kina må vi også la de tusen blomster blomstre – denne gang med trauste vestlendinger ved roret. I næringslivet og på kommunenivå er prosessen allerede i gang: en større vestlandsdelegasjon har nylig vært i Kina i forbindelse med verdensutstillingen i Shangai og inngått kontrakter og opprettet avtaler av ulike slag. Nylig fikk Bergen besøk av en større delegasjon med representanter fra en rekke kinesiske universiteter som er interessert i økt kontakt.</span></span></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%"><span lang="EN-US" style=""><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">Det er nemlig ikke nok å la pengestrømmen flyte, vi må også kjenne våre partneres kultur og historie. Kunnskapsnivået når det gjelder Øst-Asia i Norge er fremdeles faretruende lavt. Japansk tilbys ved UiB på bachelornivå og har mange studenter og gode utvekslingsordninger, men faget er truet av nedleggelse. De få kinesiske språkemnene som tilbys ved Institutt for fremmedspråk finansieres av kinesiske myndigheter gjennom Bergen Konfutse Institutt, som er det eneste i sitt slag i Norge. Tiden er inne for å utvikle et solid, forskningsbasert undervisningstilbud i Øst-asiatiske studier, inkludert språk og historie, slik at vi stiller bedre forberedt ved økt kontakt på mange områder. Denne kronikken er skrevet for å bidra med litt bakgrunnskunnskap om forholdet mellom Japan og Kina.</span></span><o:p></o:p></span></p> <div style="mso-element:para-border-div;border:none;border-bottom:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm 0cm 1.0pt 0cm"> <p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman"font-family:";"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:large;">De to øst-asiatiske brødrene</span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style=""><span class="Apple-style-span" style=""><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Det var en gang to brødre. Den eldste var kortvokst men løp superraskt, mens den yngste var overvektig og langsom. Da de vokste opp var det alltid storebror som vant, og han behandlet lillebror svært, svært dårlig. Dette skapte mye vondt blod mellom brødrene. Men så begynte lillebror å trene, og fettet ble omdannet til muskler. Raskt ble han også høyere enn storebror, som begynte å skjønne at han hadde fått en reell utfordrer.</span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style=""><span class="Apple-style-span" style=""><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Det høres ut som begynnelsen på et eventyr, og det er det kanskje også.</span></span></span><span style=""><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"> </span></span></span><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">La oss gi fortellingen litt mer kjøtt på beina. Storebroren, Japan, har i lang tid innehatt plassen som verdens nest-største økonomi etter USA, men er nå i ferd med å tas igjen av lillebroren, Kina. Spørsmålet om de to øst-asiatiske gigantenes forhold til USA er selvsagt av stor global betydning, men vel så viktig fremover er forholdet mellom Kina og Japan.</span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" ;"><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-size:large;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">Historisk kontakt</span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span lang="EN-US" style=""><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">For noen år siden var jeg så heldig å få treffe en representant for den kinesiske ambassaden i Oslo. Da jeg presenterte meg og fortalte ham at jeg underviser i japansk på universitetet, utbrøt han: “Same culture, same culture!”. Det er selvfølgelig en sannhet med modifikasjoner, men den er verdt å merke seg. </span></span></span><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">Ikke overraskende må vi langt tilbake i tid for å spore opp den langvarige kontakten mellom Japan og Kina, som er atskilt geografisk bare av Japanhavet og den koreanske halvøy. Den første bølgen av kinesisk kulturpåvirkning i Japan begynte så tidlig som på 300-tallet, da kinesisk språk, skrift, håndverk, arkitektur og filosofi (konfusianisme og buddhisme) ble introdusert gjennom lærde og eksperter, først og fremst via Korea. På denne tiden hadde kinesisk språk og kultur høy status i Japan, ved at det representerte kunnskap og visdom.</span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">Selv om japansk etter hvert utviklet sitt eget blandede skriftsystem, stammer en stor del av det abstrakte vokabularet i moderne japansk fra kinesisk og skrives med det som i utgangspunktet var de samme skrifttegnene. Mye av dette vokabularet finner man igjen i både koreansk og vietnamesisk, som har utviklet sine egne skriftsystemer og ortografier. Man kan altså med god grunn betrakte kinesisk som et slags Østens latin, og det er ikke mulig å lære å lese og skrive moderne japansk uten referanse til kinesisk. Senere har japanerne skapt mange ord basert på kinesiske tegn, som i sin tur så er blitt tatt i bruk i kinesisk. Engelsk fungerer som lingua franca også i Asia, men når japanere og kinesere møtes er det ikke uvanlig at de finner frem penn og papir for kunne å kommunisere enda bedre ved hjelp av felles skrifttegn og begreper.</span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" ;"><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-size:large;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">Fra respekt til forakt</span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman"font-family:";"><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" ;font-family:Georgia, serif;"><span style="Times New Roman"font-family:";"><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; font-family:Georgia, serif;"><span style="Times New Roman"font-family:";"><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; ">D<span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">et sterke innslaget av kinesisk kultur i den japanske gjennom historien betyr imidlertid på ingen måte at Japan hele tiden har betraktet Kina med beundring og respekt. Etter en periode med heller lite kontakt med omverdenen begynte Japan fra 1850-årene på en omfattende moderniseringsprosess som ga dem et stort forsprang i forhold til andre asiatiske land. Dette var i en tid der vestlig kolonisering og urettferdige handelsavtaler var regelen snarere enn unntaket. Japan er ett av de få landene som aldri ble kolonisert, og som i stedet selv utviklet seg til en kolonimakt som ikke stod tilbake for de europeiske. Den aggressive militarismen som etter hvert utviklet seg bar også preg av forakt for ”sinkene” i de asiatiske nabolandene og en skremmende tro på egne herskerevner. Etter den 2. verdenskrig lå så Japan ydmyket og i ruiner, og den tunge oppbygningen av landet tok til.</span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">Kommunismens fremvekst i Kina må blant annet forstås på bakgrunn av nettopp den japanske imperialismen, som truet landets enhet og retning. Grusomheter begått av japanske soldater i Kina i 30- og 40-årene har resultert i sterke anti-japanske følelser i Kina som i stort monn er å finne den dag i dag. Alle antydninger til japansk nasjonalisme får kineserne til å reise bust, og forholdet mellom landene har i stor grad vært preget av mistillit og fiendtlighet. Så sent som i 2005 fant det sted brenning av japanske flagg og angrep på japanske ambassader i Kina, i protest mot Japans holdning til sin fortid som militær overgriper. Kinesiske myndigheter slo aldri ned på opprørene, formodentlig fordi anti-japanske holdninger har vist seg å fungere godt som et slags lim i den store kinesiske befolkningen.</span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">Diplomatiske forbindelser mellom Kina og Japan kom ikke i stand før i 1972, da daværende president i USA (Richard Nixon) besøkte Kina, og etter Deng Xiao Pings økonomiske reformer på 80-tallet begynte handelsaktiviteter mellom landene for alvor. Det kan se ut som om det er nettopp økonomiske endringer som har brakt de to landene nærmere hverandre gjennom de siste 30 år.</span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">Det offisielle Japan har hele tiden vært opptatt av å stå på godfot med Kina, uten dermed å miste sin selvrespekt. Unnskyldninger for krigshistorien er blitt fremført igjen og igjen, uten at mistroen blant kineserne har sluppet taket nevneverdig. Japans selvtillit som økonomisk kjempe og anerkjent moderne nasjon gjør landet lite villig til å bøye nakken for mye.</span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" ;"><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:large;">Finanskriser og fornyet kontakt</span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Finanskriser fra sent 90-tall og utover har imidlertid forårsaket mye positivt på høyt politisk og diplomatisk hold. I 1997 holdt det geopolitiske og økonomiske forumet ASEAN (Association of Southeast Asian Nations, etablert så tidlig som i 1967) sitt første møte med Kina, Japan og Sør-Korea, under navnet ASEAN Plus Three. Disse har årlige møter, og fra 2005 er de blitt etterfulgt av statsministermøter, om enn med mye gnisninger og vanskeligheter. Det har videre vært foreslått å opprette en egen asiatisk pengeenhet, AMU (Asian Monetary Unit), etter mønster av EUs euro.</span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Det var den siste finanskrisen som til slutt fikk de tre øst-asiatiske lederne til å holde de historiske møtene i Fukuoka (Japan) i 2008 og i Beijing i 2009. På det første møtet ble statsministrene enige om at samarbeidet skulle baseres på prinsippene ”openness, transparency, mutual trust, common interest, and respect for their diverse cultures”. Det tredje møtet ble holdt på øyen Jeju</span></span></span><span lang="EN-US" style=""><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"> i Sør-Korea nylig</span></span></span><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">, bare to måneder etter at et sør-koreansk krigsskip sank i Gulehavet. En internasjonal ekspertgruppe har konkludert med at skipet var blitt truffet av en nord-koreansk torpedo, og verdenssamfunnet venter i spenning på hva som kan bli utfallet av saken. På det trilaterale møtet uttrykte de tre statslederne gjenforeningen av Korea som et felles mål, der middelet er åpning av økonomien i Nord-Korea.</span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" ;"><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" ;"><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-size:large;"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';">Resten av søskenflokken</span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align:justify;text-justify:inter-ideograph; line-height:150%;border:none;mso-border-bottom-alt:solid windowtext 1.5pt; padding:0cm;mso-padding-alt:0cm 0cm 1.0pt 0cm"><span style="Times New Roman""><o:p><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style=" font-weight: normal; "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style=" "><span style="Times New Roman""><span class="Apple-style-span" style="font-weight: bold; "><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal; "><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Det bringer oss tilbake til eventyret, som vi altså fortsatt bare kjenner begynnelsen på. I søskenflokken finnes nemlig også et siamesisk tvillingpar som ble skilt fra hverandre under Korea-krigen, og som også har en viktig plass i fortellingen. Klemt mellom sine dominerende storebrødre har de to fortsatt et meget vondt og sårt forhold. </span></span><span style="mso-spacerun: yes"><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;"> </span></span></span><span class="Apple-style-span" style="font-family:'times new roman';"><span class="Apple-style-span" style="font-size:medium;">Den ene tvillingen hadde den overvektige broren som forbilde, men endte selv opp med å utvikle anoreksi. Den andre har den tidligere brutale storebroren som forbilde, og klarer seg nå noenlunde bra. Antagelig er det bare en forsoning mellom disse tvillingene som kan skape en harmonisk søskenflokk med sunn konkurranse. Det vil i så fall være i resten av verdens interesse.</span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></o:p></span></p></div> <!--EndFragment-->Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-13489563006463036892010-05-19T01:01:00.000-07:002010-09-19T10:29:33.963-07:00Origami and mathematics<div>Enjoy Robert Langs incredible journey between past and present, art and geometry, East and West, and get ready for a possible Math Class Restauration in education.</div><div>(<a href="http://www.ted.com/talks/robert_lang_folds_way_new_origami.html">Here</a> is the link to his TED talk.)</div><div><br /></div><object width="660" height="405"><param name="movie" value="http://www.youtube-nocookie.com/v/NYKcOFQCeno&hl=nb_NO&fs=1&rel=0&border=1"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube-nocookie.com/v/NYKcOFQCeno&hl=nb_NO&fs=1&rel=0&border=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="660" height="405"></embed></object><div><br /></div><div><br /></div><div>And check out Kamiya Satoshi´s art while you´re at it (in Japanese). This sure gives deeper meaning to the word <i>kami</i>! (<i>Kami</i> has multiple meanings, two of them being 神 (<i>divinity</i>) and 紙 (<i>paper</i>). The tonal accents of the words are different, mind you.) YouTube link <a href="http://www.youtube.com/watch?v=kXcnAhaZCJ8">here</a>.</div><br /><object width="500" height="405"><param name="movie" value="http://www.youtube-nocookie.com/v/kXcnAhaZCJ8&hl=nb_NO&fs=1&rel=0&border=1"><param name="allowFullScreen" value="true"><param name="allowscriptaccess" value="always"><embed src="http://www.youtube-nocookie.com/v/kXcnAhaZCJ8&hl=nb_NO&fs=1&rel=0&border=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="500" height="405"></embed></object>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-52829897386442730572010-05-13T12:54:00.000-07:002013-09-12T02:23:41.912-07:00ノルウェーの高等教育 (Higher education in Norway)<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span class="Apple-tab-span" style="white-space: pre;"> </span><b><span class="Apple-style-span" style="font-size: medium;">ノルウェーの高等教育 - その歴史と現在</span></b></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<br /></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><b>ノルウェーの高等教育概観</b></span></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
まず、ノルウェーという国の特徴について一言述べておきたい。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
ノルウェーはEUに加盟していないが、歴史的・地理的・文化的にはヨーロッパの一部である。従って、価値観や概念にはEU諸国に共通する部分が少なくない。しかし、福祉国家である北欧諸国のもつ特性もある。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
現在、ノルウェーには大学が7校あり、すべて国立大学である。このうち、オスロ大学は<span style="font: 12.0px Times;">1811</span>年に創設され、最も長い歴史を持っている。私が勤務する<a href="http://www.uib.no/">ベルゲン大学</a>の創設は<span style="font: 12.0px Times;">1946</span>年で2番目に古い伝統をもっている。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span style="font: 12.0px Times;">1980</span>年代になると、大学の数は4に増えた。また、大学とは別に、研究を主たる目的としない<span style="font: 12.0px Times;">Hochschule</span>(カレッジ)がいくつかあり、そのなかには大学への昇格をめざすものもあった。実際、博士課程の設立などを通じて、大学に昇格したものもあり、現在の7大学となっている。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
ノルウェーでは、社会福祉国家の特徴として、義務教育から高等教育まで原則として無償となっている。これは、家庭や本人の経済的状況によって教育を受ける機会が制約されないことをめざしてのことである。しかし、この無償制にも問題がないわけではない。これについては後で述べることとする。</div>
<div style="font: 12.0px Times; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; min-height: 14.0px;">
<br /></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><b>高等教育の背景・歴史</b></span></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
ノルウェーの高等教育は、<a href="http://ja.wikipedia.org/wiki/%E3%83%B4%E3%82%A3%E3%83%AB%E3%83%98%E3%83%AB%E3%83%A0%E3%83%BB%E3%83%95%E3%82%A9%E3%83%B3%E3%83%BB%E3%83%95%E3%83%B3%E3%83%9C%E3%83%AB%E3%83%88" target="_blank">フンボルト</a>主義を伝統的に引き継ぐものである。特に、文学部、社会学部ではその傾向が強い。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
高等教育においては、<span style="font: 12.0px Times;">Bildung</span>とW<span style="font: 12.0px Times;">issenschaft</span>が教育の基本とされている。<span style="font: 12.0px Times;">Bildung</span>は「育てること、育成」を意味するが、これに対してW<span style="font: 12.0px Times;">issenschaft</span>は「サイエンス、科学」を意味すると考えてよい。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
学生を「育てる」ということの意味を考えるとき、まずは主体性、自律性、批判的思考能力、理性、熟成、学問の自由などの価値が重視される。具体的には、文献をただ読むだけではなく、その正当性を問い、批判的に読ませること、どのように反論できるかを考えながら読ませることが重要だとされる。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
フンボルトが重視した「コスモポリタンを育てること」は、単に知識を増やすだけではなく、知恵を与え、意識を育て、世界や社会がどうあるべきかを常に考えさせることを中心的価値としていた。従って、学生個々人はもとより、大学も個性をもち、自律して、社会の要求や動きに左右されない独立した存在でなければならないとされた。「学問の自由」という言葉のひとつの意味は、こうした大学の自律性である。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
フンボルトの時代、大学は一部の人のものであり、そのことが「学問の自由」の実現を支える要件でもあった。しかし、大衆化した現代の大学では、フンボルト主義の理想と現実のギャップが生じている。</div>
<div style="font: 12.0px Times; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; min-height: 14.0px;">
<br /></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><b>高等教育改革への声</b></span></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span style="font: 12.0px Times;">1970</span>年代になると、大学に対する<a href="http://blogg.bt.no/preik/files/2012/05/0133338_a61164k119570d5a28km8000-650x357.jpg" target="_blank">「学生の声」</a>が高まりをみせるようになった。大学は、教授から学生への一方的な知識伝達というスタイルを見直し、変革することを求められるようになった。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
そこでは、役に立たない知識を得ることに価値が見いだされなくなっていった。また、民主主義が理想であるなら、大学も民主主義的になるべきであると主張された。具体的には、学長選挙において学生に選挙権を与えるようにとの主張がなされたり、「教授の多くが年配の男性であるのかなぜか」との疑問が発せられるなどの動きが顕著に見られた。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
学生の主張は、大学と教育は社会から離れたものであってはならないということであり、大学も社会の一部であるとの認識がこれを支えていたと言えよう。同時に、大学の自律性がその閉鎖性に堕する危険性を指摘する声もきかれた。こうした学生の声はフンボルト主義の「現代的発展」とも言えよう。</div>
<div style="font: 12.0px Times; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; min-height: 14.0px;">
<br /></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><b>大学の変容</b></span></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span style="font: 12.0px Times;">1970</span>~<span style="font: 12.0px Times;">80</span>年代はフンボルト思想とその批判とのせめぎ合いの時期であったと性格づけられる。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
一方では、学生運動の結果として学生参画が実現する。具体的には、学生に学長選挙などの選挙権が与えられ、大学の委員会など、公的な場への参加権も与えられた。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
しかし、実際に参加する学生は少なくなっているという矛盾を抱えることにもなっていく。文学部、歴史学部ではそうした伝統が守られていると言えるが、他の学部では形骸化する傾向も見られる。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span style="font: 12.0px Times;">1990</span>年代に入ると、学生数の増加とともに、学生の態度も変化し始める。大学教育は人間として育っていくために必要なものとみなされるのではなく、卒業後の仕事のために受けるもの、経済的利益を実現する手段とみなされるようになっていく。「学問の自由」として高い価値を体現していた「自由」という価値は、「さぼっていい」「宿題しなくてもいい」という「自由」に堕落する。授業料の無償制がこうした傾向に一定の拍車をかけているという見方も存在する。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
こうしたなか、<span style="font: 12.0px Times;">1999</span>年の<a href="http://www.ond.vlaanderen.be/hogeronderwijs/bologna/about/">ボローニャ・プロセス</a>では、比較可能な学位制の確立が提起され、評価基準や国際的に共通の単位制を採用することが求められるようになった。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
ノルウェー政府も<span style="font: 12.0px Times;">2003</span>年に<span style="font: 12.0px Times;">“Quality Reform”</span>を実施して高等教育の改革を図る。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
この<span style="font: 12.0px Times;">“Quality Reform”</span>を大学教員の眼から見ると「大学が高校に近付いた」ようにみえる。実際、試験・宿題が増え、学生への指導も増えた。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span style="font: 12.0px Times;">“Quality Reform”</span>の指導理念には教育の市場化があり、そのため大学はサービス業のひとつとみなされているようである。そこでは、教員は学生に商品としての教育を提供することが求められ、学生は単位を「生産(<span style="font: 12.0px Times;">produce</span>)」するとされる。研究者の発表する論文も生産物とみなされる。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
また、高等教育が無償であるため、学問に向いていない学生も多く入学してくる現実がある。しかし、大学の「生産性」を維持するため、そうした学生も留年させず、卒業させてしまう現実もある。</div>
<div style="font: 12.0px Times; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN;">このように見ると</span>“Quality Reform”<span style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN;">の実体は</span>“Quantity Reform”<span style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN;">であると言えるかもしれない。</span></div>
<div style="font: 12.0px Times; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; min-height: 14.0px;">
<br /></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><b>フンボルト主義の現代的様相</b></span></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
以上のような状況のなかにおいても、フンボルトの精神は教室(授業)の中に生き残っていると言える。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
大学では、各教員を中心に、正しい知識を与えるという基本の上に、学問の内容選択や教授方法の工夫などが行われている。また、学生からの質問に対する態度を見直したり、レポートに対するコメントの内容や質を維持することなどが重視されており、こうした教育実践のなかに「フンボルト主義」は現代的様相をもって生き残っていると言えよう。</div>
<div style="font: 12.0px Times; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; min-height: 14.0px;">
<br /></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><b>キー・コンピテンシー</b></span></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
ノルウェーにおいても「キー・コンピテンシー」という言葉はよく使われる。しかし、それは主として義務教育で使われる概念であり、高等教育ではほとんどきかれない。歴史的には「キー・コンピテンシー」の育成(獲得)は高等教育入学以前に達成されるべき課題とみなされてきた。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
しかしそれでも、大学に入学する学生の能力が低下する傾向を前に、大学においても「アカデミックな文章の書き方」などに力を入れた新入生教育を実施せざるを得ない状況が生まれている。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
キー・コンピテンシーとして重視される内容は、「アカデミックな文章の書き方」の他に、「インターネットを有効に使う能力」「文献の使い方」「出典の明示方法」などであるが、これらは本来、高校で教えるべき内容であるとも考えられるし、実際にそうされてきたものでもある。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
キー・コンピテンシー概念そのものが変容しているわけではないが、それを育成(獲得)する時期が、高校から大学へと変化してきている。従って、大学教育におけるキー・コンピテンシー概念の精緻化と、その具体的な展開とが求められている。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
_________________________________________________________________________________________________________________</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
この文章は、2009年7月、<a href="http://www.toyo.ac.jp/lit/index_j.html">東洋大学</a>のシンポジウムで口頭発表をしたものに基づいています。シンポジウムのテーマは「シティズンシップがひらく大学教育 - いま、キー・コンペテンシーを問う」でした。文章化してくださったのは<a href="http://www.toyo.ac.jp/lit/dedu/index_j.html">教育学科</a>の藤本典裕教授です。この場を借りて、藤本典先生に感謝の意を表したいと思います。</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<br /></div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
This text is based on an oral presentation I made in June 2009 at a symposium arranged by the Department of Education at <a href="http://www.toyo.ac.jp/english/index.html">Toyô University</a> in Tokyo. The title of my presentation was "Higher education in Norway, past and present". (Publication details <a href="http://jglobal.jst.go.jp/public/20090422/200901090572088860">here</a>.)</div>
<div style="font: 12.0px Hiragino Mincho ProN; margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px;">
<br /></div>
Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-52628014804440934252010-04-22T00:09:00.000-07:002012-11-27T23:21:48.896-08:00Volcanic eruptions and their interpretationsThe Iclandic volcanos are erupting and we are given a healthy reminder of the powers of nature. To most of us, it means that we have to accept cancelled flights and cumbersome travelling without being able to blame neither airline companies nor politicians. As long as nobody dies or suffers, I´d say that is a good thing.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
To others, it has a far deeper meaning, a scary one that is linked to other ongoing events in our world. These are good times for those inclined towards conspirational thinking, and for religious people who are waiting to hear God´s voice from the outside.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Although I am definitely not conspirationally inclined myself, I have started playing with the idea that there may be some sort of connection between two God-like interpretations of the volcanic eruptions coming from geographically and culturally rather disparate circles. Here they are:</div>
<div>
<br /></div>
<div>
1) <a href="http://vodpod.com/watch/3438042-rush-limbaugh-god-may-have-replied-to-passage-of-health-care-reform-with-volcano-eruption-in-iceland">Rush Limbaugh</a>, conservative commentator from the US, recently suggested in a radio program that the passing of Obama´s health care bill may have started causing the earth to open up.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
2) <a href="http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/iran/7606145/Extramarital-sex-causes-more-earthquakes-Iranian-cleric-claims.html">Ayatollah Kazem Sedhigi</a>, senior cleric from Iran, recently suggested in a Friday prayer that inappropriately clothed women may lead to inchastity and consequently to an increase in earthquakes.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
It seems as though God is finally speaking with only one voice after millennia of polyphony. He is angry, and this is why:</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Women in Iran have started to relax, and US citizens are getting a chance to improve their health.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Calm down, God! Maybe you should try directing your rage towards evil instead.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-33429167873452723652010-03-16T13:31:00.000-07:002012-01-24T05:37:14.975-08:00Hjernevask, men med stikk motsatt fortegnHarald Eias programserie Hjernevask har greid å sette i gang diskusjoner og meningsutvekslinger både høyt og lavt. Det er i seg selv ganske imponerende, selv om nivået på diskusjonene er svært variabelt. Sånn er det vel når "alle" skal være med og uttale seg, men som jeg har skrevet i andre innlegg i denne bloggen er polarisering av meninger trøtte greier. Krangling om prosenter (arv vs miljø) finner jeg lite inspirerende.<div><br /></div><div>Harald Eia og jeg er omtrent jevngamle, og vi var begge studenter på 80-tallet. Programmene han hadde sammen med Bård Tufte-Johansen noe senere, <a href="http://www.youtube.com/watch?v=teLPPbUEbe4">Lillelørdag</a> og <a href="http://www.youtube.com/watch?v=erX7bDPUHjM">Åpen Post</a>, traff min generasjon hjemme - dette var vår type humor, nå også på riksdekkende TV. De tok i bruk hele spekteret av mennesketyper og dialektvarianter og var kontrollerte og fandenivoldske, alvorlige og komplett latterlige på samme tid. Kanskje derfor har jeg hatt en viss velvilje når det gjelder Eia og programopplegget hans. Sketsjen hans om språkforsker <a href="http://www.youtube.com/watch?v=dkKuOfNih4A">Geir Olav Ødegård</a> er jo også penger verd.</div><div><br /></div><div>Etter det jeg forstår studerte Eia sosiologi på Blindern, og i ettertid begynte han å lure på om han ikke var blitt hjernevasket til å tro at all menneskelig atferd bare er tillært og at biologien vår spiller liten eller ingen rolle. Nå er det jo kanskje ikke overraskende at han lærte om sosiale forhold på et fag som sosiologi, som jo beskjeftiger seg med nettopp det. Men når han senere i sin kunnskapshunger fikk nyss om evolusjonspsykologi og genetisk baserte forklaringer, så følte han seg altså snytt - hvorfor fikk jeg ikke lære om dette i studietiden? Hvorfor fremstilte de mennesket som et tabula rasa som ble totalt formet av miljøet?</div><div><br /></div><div>Hjernevask-programmene har slått meg som både underholdende og oppsiktsvekkende, om enn kanskje ikke så faglig interessante (annet enn som sammensatte debattinnlegg, et innblikk i enkeltforskeres naivitet og i programklippernes makt). Men de fikk meg også til å innse hvor forskjellige ulike universitetsfag kan arte seg for en stakkars student.</div><div><br /></div><div>Jeg studerte nemlig ikke sosiologi, men lingvistikk (språkvitenskap). Ikke på Blindern, men på Høyden i Bergen. Lingvistikk har ikke overraskende en ganske annen faghistorie enn sosiologi, og tabula rasa har en annen historisk status: det hører hjemme i behaviourismen til Skinner og Watson, langt tilbake på 30- og 40-tallet. Og behaviourismen ble argumentert i senk av grunnleggeren av moderne lingvistikk, Noam Chomsky, så tidlig som i 1957. Gradvis fant så den kognitive revolusjon sted, med alle sine mosaikkaktige forgreninger i evolusjonspsykologi, nevrovitenskap, kunstig intelligens, osv. Jeg tør vedde på at Eias programplaner var inspirert av Stephen Pinkers "The Blank Slate" fra 2002. Pinker er tidligere student av Chomsky, men hans evner som formidler overgår langt læremesterens. (Forøvrig er han også forfatter av en bok med århundrets kanskje mest ambisiøse tittel: "How the mind works" (1997).)</div><div><br /></div><div>Som lingvistikkstudent på Høyden på 80-tallet var det altså slett ikke sosiale kontruksjoner og tillært atferd som preget pensum. Det vi lærte var at menneskene er utstyrt med en egen språklæringsevne som skiller seg fra andre læringsevner. Vi lærte at mennesker er født med en universell grammatikk (UG), som er hard-wired into the brain, som det het. UG er nedlagt i genene våre, og dette er forklaringen på at små barn lærer språk så raskt og problemfritt til tross for lite språklig input (poverty of the stimulus). Det høres besnærende ut. Og det hørtes profft og avansert ut - å drive med lingvistikk var å avdekke menneskets medfødte egenskaper.</div><div><br /></div><div>Nå hører det med til historien at lingvistikkfaget var trygt plassert på HF-fakultetet, og det var lite av celleprøver og reagensrør. Det nærmeste jeg noen gang kom en <a href="http://www.orangecountyinjuryattorneyblog.com/brain.jpg">objektiv hjerne</a> var i særemnet i fonetikk (språklydlære), da jeg ble tatt med til Haukeland sykehus av min eminente fonetikklærer. På et obduksjonslignende rom i beste CSI-stil ble det fra høye hyllesystemer på hjul (sånne som de har på <a href="http://media.giantbomb.com/uploads/0/3683/1113125-ootp_harry_potter_5_super.jpg">Mysterieavdelingen</a> i Harry Potter 5) båret frem et stort væskefylt metallfat hvor det lå et sett blodløse grå lunger, festet til et luftrør, en gul strupe og en gul tunge (jeg husker dem som overraskende små). Ellers var det lite ved lingvistikkfaget som kunne gi en naturfagsassosiasjoner (bortsett fra det matematiske innslaget, kanskje), men humoren har alltid sittet løst blant lingvistene, og terskelen for selvironi var også relativt lav, derfor tok man en tid i bruk hvite laboratoriefrakker, kalt "<a href="http://www.sil.org/linguistics/GlossaryOfLinguisticTerms/WhatIsAPhoneme.htm">fonem</a>frakker". Så så det liksom litt mer <a href="http://letsgetkreative.com/images/lightbox/projects/scientists.jpg">vitenskapelig</a> ut.</div><div><br /></div><div>Likevel levde jeg i den tro at det jeg studerte var en form for naturfag og at vi alle kom til verden utstyrt med en genetisk bestemt grammatikk. Beskrivelsen av denne grammatikken var i seg selv så innfløkt at vi hadde vår fulle hyre med å få tak i det rent tekniske i faget, og det ble lite plass til å drive fagkritikk. Til det ble det rett og slett for mye <a href="http://www.languageinindia.com/nov2003/arabic1.jpg">trær</a> og for lite skog.</div><div><br /></div><div>Så begynte jeg å studere japansk språk. Og etter 3 semestre flyttet jeg hele min kropp, celler, DNA, hormoner og det hele, til et helt annet miljø enn det norske. Jeg gjorde som Karl Ove Knausgård (også min generasjon) alltid hadde drømt om (Min Kamp 1, s. 236-7) - jeg bosatte meg i Japan. Jeg foretok altså et drastisk miljøskifte, med de konsekvenser det skulle vise seg å ha for min organisme.</div><div><br /></div><div>Dermed begynte min lange ferd med å internalisere fremmed språk, koder og kultur. Det skulle ikke bare inn i det trege, bevisste, kognitive apparatet i form av "objektiv kunnskap" - det skulle automatiseres, det skulle inn i kroppen. Det var en enormt fascinerende og til tider også frustrerende prosess som i tunge stunder kunne gi de reneste kvalmefornemmelser og som har utstyrt meg med en inderlig ydmykhet i forhold til å være "annerledes" og i minoritet, til og med i et land hvor høye, blonde mennesker stort sett behandles med respekt.</div><div><br /></div><div>Og det var ikke lett. Det var dessuten noe som ikke stemte. For hvor ble det av min antatte universelle grammatikk? Var den dypt begravet etter at jeg passerte kritisk alder sånn rundt 15? Hvor ble den i så fall av? Hjernen stopper jo ikke å utvikle seg, og jeg husker jo masse annet forskjellig fra jeg var liten? Hvorfor føltes det som om hele hodet nærmest vrengte seg når jeg skulle prøve å forstå japanske setninger med en ordfølge som er omtrent den motsatte av den i morsmålet? Var dette gener som ble slått av og på, som teorien sa skulle skje når man møtte ulike språk? Hvorfor passet ikke språket jeg møtte med kategoriene jeg hadde internalisert fra før, både fra teori og praksis? Det skjedde en hel masse i denne nye internaliseringsprosessen, men ingen av dem hadde plass i teorien jeg hadde lært. Istedet for å kunne forklare prosessen med teori, så dukket det bare opp nye spørsmål som teorien ikke gav svar på. Også mer generelle spørsmål: Hvordan kommer man fra gener og DNA-proteiner til subjekter og verbaler, dvs fra fysisk til abstrakt? Hører ikke de hjemme på ulike nivåer på et vis?</div><div><br /></div><div>Så begynte kjetterske tanker å sive inn: kanskje det var feil! Kanskje man ikke var født med noen universell grammatikk, men med en generell evne til å internalisere omgivelsene sine, språk, koder, kultur m.m. Kanskje var det ikke snakk om å være født som en gammeldags grønn tavle, klar til å bli beskrevet med hvitt kritt, men som et slags smartboard som kan ta til seg omtrent hva det skal være, inkludert symbolske systemer som språk.</div><div><br /></div><div>Det med smartboardet tenkte jeg selvsagt ikke på den gangen. For det første var ikke smartboardet oppfunnet ennå, og for det andre hadde jeg på den tiden liten forståelse for hvor viktige <a href="http://www.cse.buffalo.edu/%7Erapaport/575/F07/Family_Circus-20060430-metaphors.gif">metaforer</a> er i språk, kognisjon og vitenskap. George Lakoffs <a href="http://cogweb.ucla.edu/CogSci/Lakoff.html">murstein</a> fra 1987 kom ut etter at jeg var ferdig på lingvistikk, og jeg kom ikke over boken før ganske mye senere. (Og enda senere enn det kom jeg over <a href="http://www.pbs.org/wgbh/nova/sciencenow/3204/01.html">dette</a>, som utvilsomt må være en viktig bit i puslespillet.) Men det jeg kunne erkjenne den gangen var at språket er en del av omgivelsene, de sosiale kodene likeså. Jeg har ved mange anledninger tatt meg selv i å bukke i telefonen når jeg snakker med japanere i Japan, og det er et resultatet av en miljøpåvirkning - jeg tar etter, og det helt naturlig, selv med mine norske gener. Når jeg er hjemme i Norge og snakker norsk ville det jo ikke dette meg inn å bukke i telefonen.</div><div><br /></div><div>Språket, og kulturen det er uløselig knyttet til, er intet annet enn en sosial konstruksjon - dette ordet som nå nærmest brukes som et skjellsord blant mange i Heia Eia-gjengen. I motsetning til i samfunnsfagene, kjønnsforskning og sikkert postmodernismen inkludert, hadde uttrykket "sosial konstruksjon" ingen plass i den lingvistikken jeg studerte som ung. Men det passer jo som hånd i hanske når man skal karakterisere språk. For det er nettopp det det er. En av de mest spektakulære og komplekse sosiale strukturene menneskene har skapt, overført sosialt fra generasjon til generasjon, og slitt til og negosiert frem på en subtil og nesten umerkbar flytende måte - negosieringer som ikke har det ringeste til felles med lønnsoppgjør og budsjettforlik.</div><div><br /></div><div>Etterhvert begynte jeg å snuse på annen litteratur og oppdaget at tankene slett ikke var kjetterske, men del av en mangfoldig og fascinerende tverrfaglig diskurs, midt i den kognitive revolusjonen og godt holdt i ørene av analytisk filosofi. Hadde jeg vært komiker/journalist kunne jeg på dette tidspunkt ha latt mine erkjennelser danne grunnlag for et TV-program der myten om universell grammatikk ble grundig utfordret og tilhengerne gjort narr av foran hele Norges befolkning. Det finnes jo massevis av utfordrere, som for eksempel <a href="http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=6427048">han her</a>, <a href="http://www.mpi.nl/news/news-archive/the-myth-of-language-universals">disse</a>, eller <a href="http://cnl.psych.cornell.edu/pubs/2009-cc-BBS-commentary.pdf">disse</a>. Jeg kunne ta med meg min lodne mikrofon, besøke dem hjemme i Tyskland, England og USA og vise frem svorne norske UG-tilhengere på iPhonen min.</div><div><br /></div><div>Men jeg er verken komiker eller journalist, jeg er bare en stakkars forsker som bruker all sin tid på undervisning. Så jeg prøver etter beste evne å øke min innsikt og bevare min faglige integritet i møtet med disse enorme diskusjonene som Harald Eia bare har rørt såvidt borti med sin mikrofon. Det er nemlig på ingen måte snakk om en enkel, tabloid linje med ekstreme ytterpunkter (for og imot).</div><div><br /></div><div>Nei, det er nok atskillig mer komplekst enn det man får inntrykk av i Hjernevask, folkens. You ain´t seen nothing yet! Eller som den verdensberømte genomkartleggeren Craig Venter <a href="http://www.time.com/time/specials/2007/article/0,28804,1733748_1733754_1735211,00.html">(Time´s Scientist of the Year)</a> uttalte i 2000, etter at genomets kompleksitet for alvor var begynt å gå opp for ham: "My view of biology is: <a href="http://www.psrast.org/defknintro.htm">We don´t know shit</a>".</div><div><br /></div><div>Det fordrer da en viss ydmykhet? Eia var vi der!</div><div><br /></div><div>__________________________</div><div><br /></div><div>(OK, hvis noen lurer på hvordan i all verden jeg har funnet tid til å skrive dette blogginnlegget, jeg som har eneansvar for et helt fag og en nesten ferdig doktoravhandling hengende som en mørk sky over hodet, så kan jeg fortelle at mesteparten av tanke- og formuleringsarbeidet ble gjort mens jeg strøk skjorter, vasket badet og skar opp grønnsaker. Det må man vel kunne kalle multitasking? Jøss. Kanskje jeg har det i genene.)</div>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-27637077793770455092009-12-11T15:02:00.000-08:002010-01-28T09:14:58.562-08:00Aktuelle ord i japansk, 2009Ord kan være som vinduer inn i et samfunn og det som rører seg der. Tenk bare på Siv Jensens <a href="http://www.vg.no/uploaded/image/bilderigg/2009/02/26/1235626071852_322.jpg">snikislamifisering</a> eller Shabana Rehmans <a href="http://www.mettegiaever.com/Bilder/Raadhus2010/Store/Loft_en_liten_Mullah.htm">Mullahløft</a>. Det er ikke fort gjort å forklare hva ordene betyr for en uinvidd. Man må nærmest redegjøre for et helt sakskompleks for at de skal gi ordentlig mening, og i samtaler er det ikke mulig å legge til lenker slik man kan i en blogg.<div><br /></div><div>Betegnelser som <a href="http://bohemen.vgb.no/files/2009/11/pc3b8lse-hansen.jpg">Pølse-Hanssen</a>, <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A4rtha_Louise#Astarte_Education_og_engler">Märthas engler</a>, <a href="http://www.youtube.com/watch?v=OYGwiaLYxmQ&feature=related">Lottomillionærer</a> og <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Soria_Moria-erkl%C3%A6ringen">Soria Moria-erklæringen</a> lar seg ikke bare oversette umiddelbart til et annet språk - de er foldet inn i kontekster og koblet opp mot mennesker og bilder på en måte som er nærmest umulig å ivareta direkte mellom språk.</div><div><br /></div><div>Liste over aktuelle ord i norsk finner du <a href="http://www.sprakrad.no/Aktuelt-ord/">her</a>.</div><div><br /></div><div>Så også på japansk. Nettstedet <a href="http://singo.jiyu.co.jp/">singo.jiyu.co.jp</a> har hvert år siden 1984 nominert aktuelle ord på japansk, og hver desember kåres årets 10 vinnerord. Selve prisene deles ut til personer eller organisasjoner som assosieres med uttrykket; hadde vi hatt noe lignende i Norge sier det seg selv hvem som ville fått prisen for ordet Pølse-Hanssen.</div><div><br /></div><div>1. desember i år ble årets 10 ord kåret, og resultatet ble som følger:</div><div><br /></div><div>1) 政権交代 <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">seiken-kôtai</span> - <a href="http://www.businessweek.com/globalbiz/content/aug2009/gb20090828_439120.htm">regjeringsskiftet</a></div><div>Etter over 50 år med samme parti ved makten opplevde Japan et historisk maktskifte i høst. Det konservative LDP (liberal-demokratene, 自民党) hadde strevet med populariteten i en årrekke, og ukarismatiske ledere, sammenfiltringen av politikk og byråkrati, kombinert med gjentatte finanskriser fikk den tidligere så lojale befolkningen til å snuse på andre partier. I august ble Yukio Hatoyama fra DPJ (det demokratiske partiet, etter en sammenslåing av flere opposisjonspartier i 1998, 民主党) valgt til statsminister. Partiet gikk til valg på å gi makten tilbake til den skattebetalende befolkningen og rydde opp i en tungrodd og pengeslukende stat.</div><div>Prisen for det aktuelle ordet gikk til ingen ringere enn statsminister Hatoyama, men det rapporteres at han dessverre ikke kunne komme til utdelingen og i stedet sendte en representant.<br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div>2) 子ども店長 <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">kodomo-tenchô</span> - barne-butikksjefen</div><div>Dette nyordet refererer til hovedrollen i en serie med reklamer for Toyota, der en liten gutt opptrer som sjef hos en bilforhandler, som et friskt pust og tegn på fornyelse. Han har rød dress, er miljøvennlig og oppfører seg som det forventes av en butikksjef. En kan nesten høre begeistrete ungdommer utbryte "<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cuteness_in_Japanese_culture">Kawaii</a>!!" når man ser på <a href="http://www.youtube.com/watch?v=f8MMz3h8JjA&feature=related">reklamen</a>. Prisen gikk selvfølgelig til den lille gutten, Seishirô Katô (加藤清史郎).</div><div><br /></div><div><br /></div><div>3) 事業仕分け <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">jigyô-shiwake</span> - prosjektopprydding</div><div>Denne er verre å oversette. I engelskspråklige medier blir det kalt <a href="http://search.japantimes.co.jp/cgi-bin/nn20091128a1.html">budget screening</a> eller <a href="http://mdn.mainichi.jp/mdnnews/national/news/20091127p2a00m0na003000c.html">cost cutting panels</a>, og det antyder bedre hva det dreier seg om enn mitt norske forslag, men det japanske ordet inneholder ingen elementer som direkte refererer til budsjetter. Konteksten for det hele finner man i den ovennevnte nye regjeringen, som lovet befolkningen å se til at skattepengene deres ble brukt på en forsvarlig måte. Istedet for å heve skattene for å dekke underskuddet i statskassen, besluttet de å lete med lys og lykte etter statlig sløsing ved å gå gjennom over 400 såkalte offentlige prosjekter og grille de økonomiansvarlige på pengebruk. En egen enhet for administrasjonsrevitalisering ble nedsatt (行政刷新会議), og oppryddingsmøter arrangert. Det som var nytt og skapte mye debatt var at oppryddingsmøtene ble gjort i <a href="http://www.youtube.com/watch?v=LFvyePeEOhE">full offentlighet</a>. Befolkningen har rett til å få innsyn i hva skattepengene deres brukes til, lød begrunnelsen. Det var kanskje noe å tenke på for norske politikere (skrev hun lakonisk).</div><div><br /></div><div><br /></div><div>4) 新型インフルエンザ <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">shingata-infuruenza</span> - ny influensatype</div><div>Denne trenger vel ingen forklaring. I begynnelsen ble den også i Japan kalt svineinfluensa (豚インフルエンザ), men det gikk man etter hvert bort fra, i tråd med WHOs anbefalinger. Forøvrig har japanerne tradisjon for å beskytte seg med <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz2-y6nFkla8fHI88UfPPp-XfZhe4YaiGjQzU2N2AI5zw1YmO-PnKMli_JIALA8IPT7vCpUPAvfrMW8QtSIUcMC_F6jv5dmWykagEbyP8DYlkyEZ_hFqzvW068DFFeUUC-xpQtcBmjlGXI/s400/mask-mask-mask.jpg">masker</a> når de er forkjølet, så etterspørselen ble enorm i det tettbefolkede landet. Videre er japanerne uovertrufne når det gjelder "korrekte" måter å gjøre ting på, så det er ikke overraskende at det finnes <a href="http://www.youtube.com/watch?v=TxmpJbHiHWE">sånne instruksjonsvideoer</a>. Eller for den saks skyld <a href="http://www.youtube.com/watch?v=WNQ7Y9d4D4k">sånne</a>. Såvidt jeg har greid å finne ut er det ca 100 som har dødd av influensaen så langt (befolkning: 127 millioner) og 15 (eldre) som har dødd av vaksinen. Prisen ble utdelt til en representant for Helse- og arbeidsdepartementet.</div><div><br /></div><div>5) 草食男子 <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">sôshoku-danshi</span> - planteeter-menn</div><div>Menn som er planteetende snarere enn kjøttetende (肉食) refererer til en mannstype i vekst som er tilpasningsdyktige, huslige, litt passive, uinteressert i biler og fart, og som tar lite initiativ i forhold til det motsatte kjønn. Motsatsen er kjøttetende kvinner (肉食女子), og <a href="http://www.youtube.com/watch?v=q885V-lviCA">her</a> er et klipp som tar opp forskjellen. Prisen gikk til hun som lanserte uttrykket i en bok om moderne mannsroller, skribenten Maki Fukazawa (深沢真紀), sammen med hovedrolleinnehaveren i en TV-serie om planteetere, skuespiller og musiker <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4zwNqNX1ewSs8GD7mO_FybFVotpg-UWNGFC23I9V-I_Zw5Eriv-l5dw7YWNhto-qf6UpSSUN7dCvbEkfXTSRGnz8e0snES_qaBaQkhhEv8QwlAvJBy5WOhw6jCMp7pvX_HiefnXszvahW/s320/200px-Koike_Teppei.jpg">Teppei Koike</a> (小池徹平). På spørsmål om hva slags type han selv er svarer Koike at han nok foretrekker kjøtt.</div><div><br /></div><div><br /></div><div>6) 脱官僚 <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">datsu-kanryô </span>- ut av byråkratveldet</div><div>Denne er også relatert til det nevnte regjeringsskiftet. En av grunnene til at skiftet måtte komme var de farlig tette forbindelsene mellom politikere, byråkrater og journalistklubber, som har fått enkelte til å trekke frem benevnelser som LDP-<a href="http://www.sinister-designs.com/graphicarts/images/tsunayoshism.jpg">shogunatet</a> (自民党幕府). Et av målene til de nye er altså å få makten bort fra byråkratiet og over til folkets representanter, dvs politikerne. Mottakeren av prisen var LDP-politikeren Yoshimi Watanabe, en uavhengig som lenge hadde kritisert egen regjering for ikke å ta finanskrisen på alvor. Han ga i april ut en bok nettopp med tittelen "Ut av byråkratveldet" der han hevdet at politikere var redusert til lobbyister for byråkratene. Watanabe forlot LDP i januar og stiftet "Ditt parti" (みんなの党). <a href="http://www.youtube.com/watch?v=1Q5OIwH1btU">Her</a> er et klipp fra pressekonferansen hvor han meddelte at han forlot partiet.</div><div><br /></div><div><br /></div><div>7) 派遣切り <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">haken-giri</span> - bemanningskutt</div><div>Dette er en direkte konsekvens av finanskrisen og refererer til nedskjæringer i bemanning, særlig i bilindustrien, og da først og frem de uten fast ansettelse (Ahem!). Antall hjemløse har økt betraktelig som resultat av bemanningskuttene, og det kalles på bedre lovverk for å beskytte midlertidig ansatte. Ved Hibiya kôen-parken i Tokyo ble det rundt årsskiftet 08/09 satt opp en såkalt <a href="http://sankei.jp.msn.com/photos/life/welfare/090118/wlf0901181801000-p1.jpg">nyttårs-landsby</a> (年越し派遣村) for oppsagte folk som verken har tak over hodet eller penger til mat. Mottakeren av prisen var lederen av fagforeningen Haken Union, Shûichirô Sekine (han som er først ute med å informere om landsbyen i <a href="http://www.youtube.com/watch?v=jsjfUUh4aDY">dette</a> klippet).</div><div><br /></div><div><br /></div><div>8) ファストファッション fasuto fasshion - fast fashion</div><div>Finanskriser lærer moteglade kvinner å shoppe billig, for å skrive om på ordtaket. Dette uttrykket har jeg ikke vært borti i Norge, men det sier kanskje mer om min interesse for mote enn mine kunnskaper om hva som rører seg i fedrelandet. På engelsk Wikipedia har det imidlertid eget <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Fast_fashion">oppslag</a>, så det tyder på at dette ikke er noe særjapansk fenomen. Det ser ut til å dreie seg om sånn Lindex/Cubus/KappAhl/H&M-mote, altså kleskjedenes svar på Burger King/MacDonalds (derav benevnelsen "fast"). Poenget er at de store motehusenes luksusbutikker blir litt borte blant alle de trendy billigbutikkene, som altså har fått en renessanse i takt med at folks lommebøker er blitt slankere. Uansett er det jo greit at broderfolkets <a href="http://www.hm.com/jp/#/startasia/">H&M</a> slår an i Japan, på samme måte som <a href="http://www.ikea.com/jp/ja">IKEA</a>. Prisen gikk til moteprinsessen Tsubasa Masuwaka, som ser ut som hun er tatt rett ut av en <a href="http://ca.c.yimg.jp/yfc/1236173272/fc.srv.yimg.jp/skins/fanclub/masuwakatsubasa/profile/main.jpg">shôjo-manga</a> (tegneserie for ungjenter).</div><div><br /></div><div><br /></div><div>9) ぼやき <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">boyaki</span> - brumling</div><div>Dette kommer av verbet <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">boyaku</span>, som betyr å surmule. Det identifiseres med manageren til baseball-laget Tôhoku Rakuten Golden Eagles (東北楽天ゴールデンイーグルス), Katsuya Nomura (野村克也), som er kjent for å <a href="http://www.youtube.com/watch?v=rVX4N8O6CDg">mumle en hel masse mens han følger kampen</a>. Han har nylig gitt ut en DVD med alle sine mumlinger sammen med sin mediekjente kone Sachiyo, som var den som mottok prisen.</div><div><br /></div><div><br /></div><div>10) 歴女 rekijo - historiejenter</div><div>Dette refererer til unge kvinner som har latt seg fascinere av historiske hendelser og personer fra epoken før isolasjonstiden (14-1500-tallet). De spiller dataspill, ser filmer, leser historiske romaner, besøker historiske steder og danner fanklubber for fordums helter. <a href="http://www.youtube.com/watch?v=VLsmnDFn78E">Her</a> er en TV-reportasje om historiejentene. Som de spør seg frem til mot slutten av reportasjen (6:45) er det få av disse jentene som søker mot de ovennevnte planteeterne. (<a href="http://www.youtube.com/watch?v=4TS7HBbi5OE&feature=related">Her</a> er et klipp der engelske kommentarer er lagt til.) Prisen ble delt ut til An-san (杏さん), modell og skuespiller som har en rolle i den historiske serien <a href="http://www.youtube.com/watch?v=ibGZ_He7H4Q&feature=related">Tenchijin</a> (天地人).</div><div><br /></div><div>Og til slutt et innslag fra <a href="http://www.youtube.com/watch?v=uO96P2vTzQ8">utdelingsseremonien</a>. Intervju med 4 av vinnerne begynner på 1:04. Barne-butikksjefen (4:22) er til å spise opp.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-80570535494204296552009-11-23T12:34:00.000-08:002012-01-24T05:15:44.067-08:00Ki, energi og kampen om ordeneDet finnes mange sorter kulturkamp. Vi har de små hjemlige, representert ved Asle Toje, Aslak Nora, Harald Eia og andre som freser rundt i småbåter så det riktig skvulper i andedammen. Så har vi de store, tsunami-lignende, religionsinfiserte variantene som munner ut i terrorangrep og det som verre er. (Etter at jeg skrev dette innlegget har Harald "Askeladden" Eia begitt seg ut av andedammen og skapt gode bølger med programserien Hjernevask - det er en bra begynnelse!)<div><br /></div><div>Nok en annen er kampen mellom helbrederkulturene, eller tradisjonell vs alternativ medisin. Her som så ofte ellers tenderer kampen mot en polarisering mellom de gode og de onde, eller rettere sagt de seriøse vs kvakksalverne. Det er en forenkling som hører hjemme i tabloidpressen og blant de som trives best i fordommenes falske trygghet.</div><div><br /></div><div>Før jeg kommer med mitt litt uvanlige innspill må jeg få understreke at jeg nærer dyp respekt for moderne legevitenskap. Dens historie er relativt kort, men imponerende, grundig og med en strenghet som gir den syke en velbegrunnet følelse av å være i trygge hender. Men legevitenskapens enorme innflytelse, kombinert med den milliardomsettende farmakologiske industrien gjør det også essensielt ikke å la seg rive fullstendig med i blind begeistring og avvise enhver ekstern kritikk.</div><div><br /></div><div>Sånn sett nærer jeg den samme respekt for de praktiserende medisinere som ser den strengt materialistiske legevitenskapens begrensninger og til og med iboende paradokser, og som våger å gå andre veier på leting etter måter å gjenopprette helse på. En del av dem oppdager gamle og tilgrodde stier som de så rydder og fornyer. Selv om diskusjoner i det offentlige rom kan lede en til å tro annerledes, så har det ingenting med kvakksalveri å gjøre.</div><div><br /></div><div>For en lingvist med hang til deltakende observasjon ser det i sannhet ut som en kulturkamp. Man opererer med ulike forståelser av kropp og psyke, ulike diagnosesystemer og til og med ulike helsebegreper og man sverger til ulike metoder. Samtidig ser vi en økning av psykiske lidelser, diffuse sykdomsbilder, diagnoseforvirring og en kakofoni av helseråd i alle retninger. Noen mister tilliten til det mektige medisinske establishment, andre velger å stole på autoritetene. I Norge kan det virke som det eksisterer en nærmest rørende tillit til ortodoks medisin blant folk flest.</div><div><br /></div><div>Men folk flest bor som kjent ikke i Norge, de bor i Kina. Og det er også opprinnelseslandet til en av de eldste og mest imponerende medisinske tradisjonene i verden. Den kinesiske medisinen (<a href="http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_menu=42515&p_lang=2&p_document_id=117062&p_dimension_id=88112">TKM</a>) utgjør også en prominent del av av det vi til vanlig omtaler som alternativ medisin. Og plutselig får en gjerdesittende ikke-medisiner som meg selv noe hun skulle sagt. For når gamle og fjerne tradisjoner løftes frem i et moderne diagnosesamfunn, så oppstår akk, så velkjente problemer for en oversettelsesorientert kulturformidler.</div><div><br /></div><div>Den kinesiske medisinen er blitt til gjennom nitid prøving og feiling over nesten ubegripelig lang tid. Den utviklet seg på et filosofisk fundament som ble tenkt ut lenge før både kirkens sjelslære og moderne naturvitenskap, muligens også i et klima uten store, polariserte kulturkamper. Sett i et evolusjonsteoretisk perspektiv skulle man tro at tradisjonens skjære overlevelse gjennom årtusenene i seg selv skulle være et tegn på at de gamle kinesere hadde noe å fare med.</div><div><br /></div><div>Men oversettelsesproblemer skal man ikke ta lett på. Kineserne hadde et for oss fremmed diagnosesystem og de fleste forsøk på å oversette dem kan lett falle på steingrunn i møte med den moderne legevitenskapens tjukke diagnosehåndbøker. I Østen er kinesisk medisin ikke overraskende relativt godt integrert i helsevesenet uten at det rynkes videre på nesen. Diagnosesystemer og begreper er formulert med skrifttegn og ord som allerede er tungt meningsbærende og derfor i langt mindre grad fremmede.</div><div><br /></div><div>Det gjelder ikke minst det sentrale begrepet "qi" (気) eller "ki", som det uttales på japansk. Begrepet går igjen både i østlig kampsport og filosofiske skrifter og oversettes gjerne med det litt mystiske "livskraft" eller "energi". Sistnevnte kjenner vi igjen fra andre retninger i alternativ medisin. Det er et ord som forståelig nok får skeptikerne til å reise bust.<br /></div><div><br /></div><div>"<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Energi">Energi</a>" er vel omtrent det mest gjennomarbeidete, veldefinerte og presise ordet man kan finne innenfor moderne naturvitenskap, inkludert medisin. Det er ikke bare å komme her og bruke ord som det passer en, i hvertfall ikke om en vil bli tatt på alvor. På den annen side bruker vi alle ordet i dagliglivet, rent metaforisk: "jeg har ikke energi til det", "jeg føler meg helt tappet for energi". Enhver dobbeltarbeidende småbarnsmor i helsesektoren vet hvor farlig nær man kan komme å bli utbrent når man bruker alle sin energi på å ta seg av andre. Det finnes ikke mystisk, det er bare slitsomt. Og at ordet er brukt metaforisk gjør ikke slitet mindre reellt.</div><div><br /></div><div>Ser man på hvordan ordet ki brukes i hverdagsjapansk oppdager man også at det ikke er det minste mystisk. Det finnes et mylder av ord og uttrykk som inneholder ki. Hvis man er frisk og fornøyd, så er man genki: ki har da sin "opprinnelige" form. Blir man syk, så er det ki som blir syk: man blir byôki. Har man "lang" ki, så er man tålmodig, omvendt hvis den er "kort". Hvis man "bruker" sin ki, ja da er man spesielt oppmerksom på menneskene rundt seg og viser ekstra hensyn. Man kan "feste" ki; da er man forsiktig. Hvis to menneskers ki "passer sammen", da har de god kjemi. Det er ki som er på ferde når man har noe på følelsen, og hvis man ikke har ki til noe i det hele tatt, da er man uten tiltakslyst. Hvis ki strøs omkring, så har man problemer med konsentrasjonen, og hvis ki løper løpsk, da er man blitt gal. Hvis ki ikke går fremover, da mangler man viljen, og hvis noe kommer inn i ki, så blir man spesielt opptatt av det. Hvis man innbiller seg noe, så er det kis skyld, å trekke ki er å få folks oppmerksomhet, og hvis noen har ki for deg, så er vedkommende interessert. Og hvis du mister ki, da mister du bevisstheten.</div><div><br /></div><div>Listen er lang, og mange av uttrykkene hører hjemme i pensumvokabularet for begynnerjapansk. Ki er så alminnelig og dagligdags at det ikke er mulig å ha en alminnelig samtale uten å bruke ordet på en eller annen måte.</div><div><br /></div><div>Antageligvis er det her et sted, i skjæringspunktet mellom kropp, ord og opplevd virkelighet at kimen til forståelse mellom partene i helbredelseskampen er å finne. Først da kan de virkelig interessante utforskningene ta til, borte fra skyttergravene.</div><div><br /></div><div>Et annet begrep i kinesisk medisin er det som japanerne kaller for "tsubo" (akupunkturpunkt). Men det får bli til en annen gang, når jeg har energi til det. Eller som det kan uttrykkes på japansk: hvis min ki går i den retningen (= hvis jeg får lyst).</div><div><br /></div><div><br /></div><div>Liten liste over uttrykk med 気</div><div><br /></div><div>元気<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>genki<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>frisk og glad</div><div>病気<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>byôki<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>syk</div><div>気が長い<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki ga nagai<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>tålmodig</div><div>気を遣う<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki o tsukau<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>vise hensyn</div><div>気をつける<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki o tsukeru<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>være forsiktig</div><div>気が合う<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki ga au<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>passe sammen</div><div>〜気がする<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>- ki ga suru<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ha på følelsen</div><div>〜気がない<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>- ki ga nai<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>mangler lyst</div><div>気が散る<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki ga chiru<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>miste konsentrasjonen</div><div>気を失う ki o ushinau besvime</div><div>気が狂う<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki ga kuruu<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>gå fra vettet</div><div>気が進まない<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki ga susumanai<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>mangler vilje</div><div>気になる<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki ni naru<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> være opptatt av, føle som</span> plagsom</div><div>気のせい<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki no sei<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>innbilt</div><div>気を引く<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki o hiku<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>få oppmerksomhet</div><div>〜に気がある<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>- ni ki ga aru<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>like, ha øye for</div><div>気が向く<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>ki ga muku<span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"> </span>få lyst</div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-9552751116913481782009-10-16T13:26:00.000-07:002009-11-24T15:15:45.676-08:00日本の政治がわからん私は15年以上ノルウェーの大学で日本語を教えている。はじめは日本語の授業だけだったが、学生数が年々増えるにつれプログラムが拡大され、日本社会や日本事情の講義もすることになった。前知識のない人の前でしかも母語で教えるわけなので、自分の専門じゃない分野でもなんとかなる。今まで教えてきたテーマの中には、西洋の東洋学科で必ず議論されるあの「日本人論」、宗教(仏教、神道、儒教の紹介など)、教育(義務教育、高等教育の状況)、そして歴史と政治が複雑に絡み合っている教科書問題・従軍慰安婦問題・靖国問題などがある。ただ紹介する段階なので、自分が理解したところ、知識をもっているところを伝えればよいのだ。ここまではまあ何とか自信を持って教壇に立ててきたわけである。やろうと思えば「高齢少子化問題」とか「男女平等」などもできるのではと思う。<div><br /></div><div>しかし、二つやりたくても絶対教えられないテーマ、政治と経済がある。経済は数学が苦手ということもあげられるが、経済学者だって矛盾した把握を提供してくるので何がなんだかさっぱり理解できない。最近の世界経済危機の原因と回復方法なんかはよく新聞で取り上げられるが、よくわからない。ノルウェーの経済実態さえ理解できないのに日本の状況はわかるはずもない。言うまでもないが、理解できていないことは人に伝えることができない。</div><div><br /></div><div>ところが政治の場合は自国だと動きをつかんでいるつもりでいるので、初心者にならいろいろ説明ができそう。ただ機械的に国会の仕組みや政党を列挙するのではなく、政党のアイデオロジー背景とか議論の中に出てくるアーギュメントなどもすぐに想像ができる。(とはいっても、ノルウェーの政治が特に好きなわけではない。実は政治家が話し出すと政党所属から何となくどんな内容の発言をするのか予想できるので面白くない。「またか」といった感じである。)</div><div><br /></div><div>ならば日本の政治も似たような立場で理解できるかというとそうではない。未だに新聞を読むのに苦労するので言葉の問題も当然あるが、それとはまた別の理由がありそうだ。一つの国の政治を理解するためにはまずその国に住んでいないとなかなか把握しづらいであろう。身にしみて感じる問題が出てきてはじめて国がやっている政治との関係がわかるのかもしれない。</div><div><br /></div><div>それ以外にも理由がありそうだ。日本人の知り合いなどに日本の政治がよくわからないというと、「私たちだってわからないのよ」と返してきたりする。(そんなはずはないんじゃないかと思いつつ、若いノルウェー人に聞くと同じ答えが出てきそうだと認めるが。)もう一つの理由は人口の違いだろう。ノルウェーはわずか400万人しかいないのに対して日本人は一億人を超えている。それだけ人がたくさんいると政治家というのは国民からかけ離れている存在であるのに決まっている。逆にノルウェーでは友達でいてもおかしくない政治家がかなりいて、現在の首相(ストルテンベルグ首相)は私と同世代なので例えばパーティで会ったとしたらけっこう話が合いそうな気がする。</div><div><br /></div><div>一回だけ日本の国会で行われる議論が完全に理解できたときがあった。2年前ぐらいの安部政権の時で<a href="http://dogma.at.webry.info/200703/article_6.html">戦争売春の謝罪問題</a>が持ち出されたときだ。野党(当時は民主党)の小川敏夫議員が米国のホンダ議員による決議案を言及して安部首相にきつく日本国の公式反応を問いかけた。かなり複雑なテーマではあるが、歴史上の知識が足りたせいか、状況も発言がよくわかった。非常に悲惨なテーマであると認識しながらも理解したことで嬉しくなったのは事実で、これなら授業が一つできるなと思い、それぞれの立場と意見をなるべくわかりやすく学生に伝える作業に取りかかった。</div><div><br /></div><div>つまり、コンテクストが把握できると、その中身も見えてくるということである。ニュースではコンテクストがすでに知られているのを前提にして書くことが多いのでよけい難しい。では早速、一つコンテクストがわからないものを挙げてみよう。最近日本の政権が代わり、新しい国務大臣が任命されたが、中には特命担当大臣の福島瑞穂がいる。見覚えのある顔だなと思い、やはり学生時代に「朝まで生テレビ」で見た人なんだなと思い出す。ネットで検索したら彼女に対してかなりネガティブなコメントがずらりと並び、あまり人気がないのかという印象を受ける。なんでだろうと思い、ユーチューブでも動画を探してみたら一つ<a href="http://www.youtube.com/watch?v=xoAsnfC_NpY">国会での議論</a>が見つかった。どうも北朝鮮ミサイルの話だが、細かいところまでやはりわからないし、コメントを見てもハテナ。「朝鮮に帰れ」とか書いているが、よくわからない。国会の議論というのは(どの国でも)ある種の(複雑な)芝居で、登場人物の詳細説明がないとやはりわからないことを痛感する。</div><div><br /></div><div>自国だとコンテクストが幅広く理解でき、例えば自分の子供たちに政治に関係のある質問をされると子供でもわかるように説明できる。そうか、やはり子供向けの説明を探した方が一番いいかもしれないと私。なるほど、<a href="http://www.nhk.or.jp/kdns/hatena/03/1011.html">子供のサイト</a>を探すことだ。でも、子供向けだと知識や事実が中心で、政治の実態(議論の内容、政治家のプロファイルなど)は書かれていないようだ。</div><div><br /></div><div>というこのごろの私であるが、お手上げ状態がいつまでも続きそうである。来学期はまた初級日本語のコースが始まるが、全く日本語の知らない人に「あいうえお」を教えるのは比べると非常に楽なものである。</div><div><br /></div><div><div><br /></div><div><br /></div></div>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-31803211810376973742009-10-16T13:12:00.000-07:002009-10-16T13:15:18.506-07:00Oh damn...I just accidentally deleted the nice flag counter I recently installed in my blog. I had so many page views and nice flags from around the world. Now I´m back to zero and counting. さびしいなー。Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-47481783960394978602009-10-11T02:12:00.000-07:002009-10-16T09:38:15.192-07:00Tvitring på japanskFor et halvt år siden satte jeg opp en konto på <a href="http://twitter.com/BenedicteIrgens">Twitter</a>. Det var først og fremst av nysgjerrighet (hva er poenget med disse greiene som hele tiden nevnes i samme åndredrag som Facebook?) og også med en viss skepsis, siden jeg var fullt klar over hvor avhengighetsskapende og dermed tidkrevende det sikkert ville kunne bli. Jeg satte lit til min hittil velfungerende selvdisiplin og satte i gang.<div><br /></div><div>Som de fleste andre nybegynnere satt også jeg med den uuttalte antagelsen at dette var mye det samme som Facebook, og begynte å lete etter folk jeg kjente. Jeg fant bare tre, men den ene var erfaren tvitrer, og kunne gi meg noen gode råd. Etter hvert skjønte jeg at jeg slett ikke skulle lete etter <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">kjentfolk</span>, men etter <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">kjente folk</span> som pleier å si vettuge ting. Dette var altså noe helt annet enn Facebook, som er mer et slags reunion party på grensen mellom offentlig og privat.<div><br /></div><div>Som mange nye tvitrere begynte jeg å følge <a href="http://twitter.com/BarackObama">Barack Obama</a> og <a href="http://twitter.com/Oprah">Oprah Winfrey</a>, men innså at det ble for fjernt. Jeg måtte finne noe mer hjemlig. <a href="http://twitter.com/KnutOlavAmas">Knut Olav Åmås</a> (å ja, han pleier å skrive bra!), <a href="http://twitter.com/mariesimonsen">Marie Simonsen</a> i Dagbladet (hun egner seg sikkert godt her med sine treffsikre one-linere!), <a href="http://twitter.com/BTTrine">Trine Eilertsen</a> og <a href="http://twitter.com/hildesandvik">Hilde Sandvik</a> i B.T. (ja nå ble det mer hjemlig!), og <a href="http://twitter.com/rossavik">Frank Rossavik</a> i Morgenbladet (befriende uredd for alternative synspunkter). Og så <a href="http://twitter.com/abidraja">Abid Raja</a> - selvsagt. Og en masse andre folk som jeg klikket meg til på måfå og som først og fremst hadde interessante og opplysende bio-beskrivelser.</div><div><br /></div><div>Selv om det virket rotete og uoversiktlig den første tiden ble jeg etter hvert vant til formen og så at dette var en fin nyhetskilde og måte å få tilgang til interessante artikler som jeg ellers ikke ville kommet over. Det var på Twitter jeg først fikk vite om Michael Jacksons bortgang og om fredsprisen til Obama, og i tillegg hva folk rundt omkring hadde å si om det. Dessuten var det til tider ganske enkelt mye vittig. Så det er dette som er det nye offentlige rommet, tenkte jeg. Det var jo dessuten et utmerket sted å fortelle "verden" at jeg hadde et nytt blogginnlegg (Twitter er jo en form for mikroblogging).</div><div><br /></div><div>Men hva med <a href="http://www.youtube.com/watch?v=ugJTWYulnvo&feature=fvst">Japan</a>? Jeg har spesiell interesse av å vite hva som rører seg i det japanske samfunnet pga jobben min. De tvitrer vel i Japan også? Hvem i all verden kan jeg følge der? Jeg søkte på TV-kommentatorer jeg husket som innsiktsfulle fra da jeg studerte i Osaka, men nei. Jeg søkte på kjendiser, men syntes det ble for mye bla bla. Så kom jeg på å søke på ord som Norge, Oslo, Skandinavia - tvitres det om vår del av verden, tro?</div><div><br /></div><div>Dette var akkurat etter at Jagland forkynte fredsprisvinneren for all verden på sin akk så stotrende engelsk, så de fleste av treffene dreide seg om det (utdelingen, ikke engelsken), og det var interessant nok lesning (litt forsiktigere enn her, men den samme overraskelsen). Men så begynte det å komme inn sånne tvitringer: "Åh, det er om Norge" og "Så nydelig det ser ut - minner meg om da jeg var der", og så "Spesialprogram om Norge på kanal XX". Så der satt jeg, i Bergen, og visste på et blunk at det satt en masse japanere og så på et TV-program om Norge i samme stund. Jeg kunne ikke annet enn å tvitre ut en beklagelse over at jeg ikke kunne se programmet. Og så kom det noen svar, fra Norgesinteresserte japanere, og jeg hadde noen å følge. Jeg skrev også kort om hva slags folk jeg var interessert i å følge med #followmeJP, og fikk noen anbefalinger der. Så nå er jeg i gang, og kan tvitre på det språket som passer meg uten å risikere at ingen skjønner bæret.</div><div><br /></div><div>En av de som var først ute som tvitrer i Japan var IT-journalisten Daisuke Tsuda (<a href="http://twitter.com/tsuda">津田大介</a>)som etter hvert har fått sitt eget verb, <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">tsudaru</span> (ツダる). Det betyr å tvitre om et arrangement mens du sitter der, en ikke ukjent aktivitet for garvede <a href="http://twinavi.jp/guides/glossary">Twitterbrukere</a>. (Twitter heter bare ツイッター (i blant ついったー, det er litt koseligere), og å google heter forøvrig <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">guguru</span>(ググる)på japansk.) En tvitring kalles en <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">tsubuyaki (</span>つぶやき , som betyr mumling) , mens ellers er de fleste uttrykkene bare Katakana-overføringer fra engelsk. Bortsett fra en liten sak som stadig dukker opp og som jeg i begynnelsen ikke fikk mening i: på slutten av en setning føyes det i blant til et <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic;">nau </span>med Hiragana(なう), f.eks. 食事なう、帰るなう. Jeg fikk ingen mening i dette og gjorde det mest nærliggende - tvitret et spørsmål om hva det betød. Det viser seg å være det engelske <span class="Apple-style-span" style="font-style: italic; ">now</span>, men brukes - temmelig ukonvensjonelt - som en slags partikkel: (måltid nå, drar hjem nå). Det er et rent (og besynderlig) Twitter-produkt, og brukes bare der, foreløpig i hvert fall. Vi får for guds skyld håpe det ikke sprer seg...</div><div><br /></div><div>Men det er en liten forskjell på Twitter på japansk og på norsk eller engelsk: For alle språk er det slik at man bare kan skrive inn 140 tegn (characters). Tegn i dette tilfelle betyr jo for oss bokstaver, men for japansk (og <a href="http://www.epolitics.com/2009/07/24/twitters-140-character-limit-not-such-a-big-deal-in-chinese/">kinesisk</a>) blir situasjonen en litt annen, siden ett tegn kan tilsvare flere alfabetiske bokstaver. Med andre ord blir mengden med innhold du kan skrive på japansk langt større enn på norsk, engelsk etc. Hva som er best skal være usagt, men helt rettferdig er det jo ikke?</div><div><br /></div><div><br /></div></div>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-17492566870838299662009-09-25T00:08:00.000-07:002014-12-19T05:21:09.125-08:00Forskning for almennhetenBT-redaktør Trine Eilertsen skriver i en kommentar nylig at i motsetning til miljø, skole og eldreomsorg ble forskning aldri et tema i valgkampen. Alle er enige om at vi må satse på kunnskap og forskning, men få føler at det angår dem direkte, skriver hun, med ønske om å utfordre forskningsmiljøene. Forskerne ikke er flinke nok til å formidle sine innsikter og resultater til almennheten, så folk flest vet hva de driver med; alt vi hører er at de trenger mer penger.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg tror et av problemene i denne diskusjonen er at man snakker om forskning som om det var én, stor, sammenhengende ting. Forskning er enormt mye forskjellig. Noen typer forskning angår i høyeste grad alle borgere, andre bare noen få. Min egen forskning (japansk språk, kategorien "person" i kontrastivt perspektiv) tilhører klart den siste kategorien. Ingenting hadde vært bedre om alle nordmenn kunne rimelig godt japansk - da ville jeg ha en interessert almennhet som kunne få svar på spørsmål de hadde om språket. Men sånn er det ikke, og det vil neppe noen gang bli sånn heller.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Likevel har forskningen min en indirekte relevans for samfunnet. Det norske samfunnet har interesse av at det finnes japanskkyndige folk rundt omkring, både i det private næringsliv, i kultursektoren, i diplomatiet m.m. Skal man ha folk som behersker japansk og har godt kjennskap til japansk kultur og samfunn, så må man også ha ekspertise på dette på universitetene hvor det undervises. Det må være noen som kan svare på alle de spørsmålene som dukker opp under innlæringen. Forskningsspørsmålene mine stammer nettopp fra denne språkinnlæringssituasjonen - og mine innsikter og forståelser kommer studentene til gode når de selv skal lære.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men det jeg har å si forutsetter såvidt mye forhåndskunnskaper at det vil være umulig for meg å henvende meg til en almennhet som er uten den ringeste anelse om hvordan det japanske språket er bygget opp. Jeg kunne selvfølgelig skrive en kronikk om dialektenes posisjon i dagens Japan eller noe morsomt om bruk av lånord og fremmedord i japansk - da vil leserne kunne sammenholde det med sin egen referanseramme knyttet til hjemlige forhold. Hadde jeg hatt tid, så kunne jeg nok moret meg litt med det. Men det er jo ikke forskningsformidling, mer en slags artige skriverier.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Forskning har sitt utspring i spørsmål, og noen spørsmål er mer spesialiserte enn andre. Min forskning kan ikke bidra til å løse klimakriser eller kreftgåter, og den kan ikke munne ut i praktiske duppeditter som alle etter hvert kan skaffe seg på Elkjøp. Det den gjør er å gi svar på spørsmål. Den utgjør en del av den møysommelige prosessen det er å lære seg til å snakke, skrive, tenke og forstå på et språk som er temmelig ulikt vårt eget. Og det norske samfunnet trenger vel folk som er villige til å gå gjennom den prosessen og dermed eksperter som kan veilede dem?</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Min forskning kan altså ikke formidles til almennheten sånn uten videre. Den indirekte relevansen av det jeg gjør i forhold til samfunn og almennhet finnes i spørsmålet om hva slags kyndighet Norge trenger. Det er en politisk diskusjon som altså berører forskning, uten at det har noe for seg at selve forskningsinnholdet er med.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Forskning er så mangt, fordi verden er så utfattelig kompleks. Det er ingen som har "oversikt" når det gjelder forskning, selv ikke i små nisjedisipliner er det mulig lenger. Det beste man kan skaffe seg er "innsikt", som kan sette en i stand til å svare på spørsmål.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
(For de som måtte lure kan jeg forsikre at det ikke er <a href="http://www.youtube.com/watch?v=dkKuOfNih4A">slik</a> forskning jeg bedriver. Men morsomt er det lell.)</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-82676413954234964722009-06-18T04:04:00.000-07:002011-05-27T01:58:18.479-07:00Biologi og ubehagBiologene Sigrun Eliassen og Christian Jørgensen (UiB) har et innlegg i BT 17/6 i forbindelse med teaterstykket Elephant Stories, der de avviser at biologismen har spredt seg til universitetene. Under tittelen "biologien og ubehaget" antyder de at vårt nye verdensbilde vil preges av "erkjennelsen av at kropp og sjel refererer til samme fysiske objekt", og at denne sammensmeltingen kan føles ubehagelig på det personlige plan.<br /><br />Jeg har ikke hatt denne erkjennelsen, og jeg føler absolutt et ubehag ved den påstatte sammensmeltingen. Ubehaget hører imidlertid ikke hjemme på det personlige plan, men på et begrepsmessig og filosofisk plan. Som språkforsker med filosofiske inklinasjoner mener jeg utsagnet "sjelen refererer til et fysisk objekt" avslører om ikke biologistisk tenkning så i det minste et alvorlig kategorimistak. Enten man opererer med begreper som sjel, sinn eller psyke kan jeg selv ikke med min beste vilje gå med på at det refererer til et fysisk objekt. At kropp/hjerne og sjel/sinn griper i hverandre, og det på måter vitenskapen bare så vidt er begynt å finne ut av er en ting, men å blande sammen begreper som "kropp" og "sjel" og komme med lite gjennomtenkte utsagn om deres referanse er en ganske annen.<br /><br />At forskerne i samme innlegg omtaler evolusjon som en "metode" forsterker inntrykket av at det står dårligere til med vitenskapsfilosofisk innsikt blant biologene våre enn jeg fryktet.<br /><span class="Apple-style-span" style="color:#551A8B;"><span class="Apple-style-span" style=""><span class="Apple-style-span" style="color:#000000;"><br /></span></span></span>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-73040590573895241042009-06-04T01:09:00.000-07:002009-10-16T09:39:25.357-07:00JanemilFor noen dager siden mottok jeg en telefon som fikk organismen til å gå i unntakstilstand. Min gode kollega på religionsvitenskap, Janemil Kolstø, er ikke lenger. Han valgte bort livet, og tilbake sitter en vantro og forskrekket forsamling av mennesker fylt med utallige spørsmål, dyp forundring og ordløs trishet.<br /><br />Jeg ble kjent med Janemil i januar 2006, da han kom til oss for å følge introduksjonskursene i japansk språk og samfunn. Han holdt da på med sin Mastergrad i religionsvitenskap om Yasukuni-helligdommen, et tema som kan belyses fra mange kanter og som vekker mange typer diskusjoner, enten de er religiøse, historiske eller politiske. I forelesningsrekken jeg holdt våren 2006 inngikk forelesninger om japansk religion. Det er ikke mitt eget fagfelt, men å forelese over det på lavere nivå finner jeg bare interessant, og da det gikk opp for meg at jeg hadde en religionsviter i salen, ble jeg både glad og nysgjerrig. Det ble visstnok Janemil også. Etter den første forelesningen fikk jeg denne e-posten av ham:<br /><br /><div style="font-style: italic;" xsscleaned="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; ">Benedicte,</div><div style="font-style: italic;" xsscleaned="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; ">Hei, og takk for en spennende og innsiktsfull introduksjon i japansk kultur og identitet. Jeg ser frem til de kommende forelesninger. Gratulerer også med den høye oppslutningen :)<span class="Apple-converted-space"> </span>Jeg hadde bare et lite spørsmål, som var så lite og ubetydelig at jeg hverken ville spørre om det i, under eller etter forelesningen. Jeg er master-student i religionsvitenskap, og er naturlig nok intressert i religion. Du nevnte uttrykket "nesten 'folke-religion' " i forbindelse med 'The Myth of Japanese Uniqueness' - kunne du forklart hva du mente med det? Jeg er ikke 'på jakt' etter feil eller noe, fordi mange bruker 'folk religion', 'implicit religion', 'natural' eller 'secular religion' og jeg er enig i at det som foreligger kanskje best kan beskrives som 'folkereligion', men hva legger altså _du_ i det? Alltid kjekt å vite hva folk utenfor 'disiplinen' tenker og mener om de tema vi i fag-systematikken sloss med. Et spennende tema og et spennende fenomen som kanskje er mer essensiellt enn vi tror, og som kanskje japansk kultur viser bedre enn noe annet?</div><div style="font-style: italic;" xsscleaned="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; ">mvh</div><div xsscleaned="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; "><span style="font-style: italic;">Janemil Kolstø</span><br /><br />Det ble starten på en interessant og givende e-postutveksling mellom Janemil og meg selv om tilnærminger til religionsrelaterte spørsmål. Sulteforet som jeg er på ekte interdisiplinær dialog var det som manna fra himmelen å få samtale med ham. Måten han ordla seg på i denne første e-posten viser også noe om hva slags menneske han var: ydmyk, interessert, respekterende, kommuniserende og søkende. Det er egenskaper som dessverre ikke er selvsagte, heller ikke på et universitet.<br /><br />Etter hvert ble Janemil en skattet kollega for meg, jeg som stort sett driver japanskfaget alene. Han hadde selv tatt begynneremnene og kjente opplegget vårt, og det falt seg naturlig å la ham bidra med forelesninger både om Yasukuni og en rekke andre temaer i semesterene som fulgte. Språkdelen lå aldri helt for ham, men var det snakk om historie, samfunn og kritisk lesing av Japan-relatert tekst, kunne han entusiastisk trylle frem forelesninger som en erfaren professor. Studentene var begeistret for hans kommuniserende og tankefulle måte å undervise på, og som veileder på semesteroppgavene var han et funn. En av studentene formulerer det slik i en e-post nylig:<br /><br /><span style="font-style: italic;">Han var en fantastisk person, og han engasjerte seg veldig i oppgaveskrivingen vår. Jeg</span><br /><span style="font-style: italic;">vet han hadde mange studenter, og han tok seg alltid god tid til hver og en av dem. Vi</span><br /><span style="font-style: italic;">kunne ofte sende opptil seks-sju mailer om dagen der vi diskuterte temaet frem og</span><br /><span style="font-style: italic;">tilbake. Han var så ivrig, og det var så viktig for ham at vi gjorde vårt beste! Han</span><br /><span style="font-style: italic;">har lært meg så mye, og jeg så veldig opp til ham. Det gjør vondt å tenke på at jeg</span><br /><span style="font-style: italic;">aldri fikk fortalt ham dette.</span><br /><br />Den siste e-posten jeg mottok fra Janemil kom 11. mai. Her er det han skrev:<br /><br /><span style="font-style: italic;">Hei. Jeg kom akkurat over bloggen din og der fant jeg mye gøy. Men ett av innleggene, om dine utfordringer neste semester, fikk meg til å tenke (mer enn de andre). Hvis du trenger stress-relief i en eller to timer i kommende semestre så stiller jeg mer enn gjerne opp på rent solidarisk grunnlag. Jeg har en rekke forelesninger i baklommen nå, og en stadig voksende kjærlighet til Japan (og Kina [etter forelesninger om kinesisk religion på religionsvitenskap]), så dette kan jeg fint gjøre ubetalt dersom det trengs. Bare så du vet det, liksom.</span><br /><span style="font-style: italic;">Janemil</span><br /><br />Den siste e-posten viser også mye om hvem han var. Han var idealistisk og solidarisk. Og for meg var han viktig og nødvendig. Han var en sann kollega. Og nå er han borte.<br /><br />Hvordan en så livsglad, sosial og veltilpasset person kunne velge bort livet er noe jeg aldri vil kunne gripe ordentlig.<br /><br />Min ordløse medfølelse går til hans nærmeste pårørende.<br /><br /></div>Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-31268054257943436272009-05-27T22:59:00.000-07:002009-10-16T09:39:51.348-07:00Mål, middel og meningI forbindelse med et kartleggingsarbeid ved UiB har jeg tidligere brukt litt tid på å lese strategidokumenter av ulike slag. Strategiplaner skal inneholde formuleringer om mål, enten det er hovedmål eller delmål, og forslag til måter å nå disse målene på. I universitetets strategiplaner er det en del formuleringstyper som går igjen: 'hovedmålet er å videreføre og videreutvikle solid faglig kompetanse' og 'målet er økt synlighet', 'målet er å fremme kvalitet'.<br /><br />Formuleringene avslører uklar tenkning om hva et 'mål' er for noe. Den mest grunnleggende form for mål er den som sprinteren streber etter: målet finnes på et sted hvor hun ennå ikke er. Målet ligger der fremme, og det er om å gjøre å komme dit. Sprinteren vet akkurat hvor målet ligger, og hun gjør alt hun kan for å nå det. Når hun er underveis vet hun at hun er underveis. Når hun er fremme vet hun at hun er fremme. Det er et enkelt og greit bilde å ha i bakhodet når man skal snakke om målsetninger på et mer metaforisk nivå.<br /><br />Se igjen på verbene i strategiplanene: videreføre, videreutvikle, øke, fremme. Hvordan oversetter vi det til sprinterens enkle men harde verden? Sprinterens mål under løpet er å fortsette å løpe? Målet under løpet er å løpe fortere? Det lyder mest som et kategorimistak. Målet er jo et sted der fremme som ikke er nådd, mens å fortsette å løpe og å løpe fortere er da vitterlig et middel, ikke et mål? Hvorfor fortsetter sprinteren å løpe, hvorfor løper hun fortere? Jo, for å nå sitt veldefinerte mål. Det er målet, sammen med vissheten om at det kan nås, som skaper motivasjonen til å fortsette.<br /><br />Det kan se ut som om universitetet ikke egentlig vet hvor det vil, og det er trolig et tegn på at det heller ikke helt vet hvor det er. Her er det bare om å gjøre å 'keep going' på alle nivåer. Og da er det tryggest å skjule målmangelen bak adjektiv som oser av styrke og soliditet. Vi er gode, men vi kan bli enda bedre, liksom.<br /><br />Kanskje jeg skulle satset på idrett i stedet.Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-52133513702187936922009-05-14T02:27:00.000-07:002009-10-16T09:40:13.499-07:00Ansvar for egne talehandlinger?Ytringsfriheten diskuteres som aldri før, og de slitsomt velkjente poengene strøs rundt i det offentlige rom: "Man må da få si det man mener?" "Joda, men det finnes da grenser for hva man kan få lov til å si?" "Hvor skal grensen gå, da, og hvem skal bestemme hvor den skal gå?" "Grensen går ved krenking og diskriminering, og det må jo være den som føler seg krenket som må få sette den?" "Nei, det er jeg helt uenig i, man kan ikke måtte ta så voldsomt hensyn til alt og alle. Vi må tåle litt!" "OK, da er vi uenige om det, og det er jo helt greit at vi er uenige?"<br /><br />Det er en kjedelig diskurs, som gjentar seg og gjentar seg. For en lingvist med mer enn middels interesse for språkfilosofi er den imidlertid alarmerende upresis. Hvem er "vi" og "man", for eksempel? Ord som "ytring", "si" og "mene" har heller ikke et så enkelt innhold som man skulle tro. Alle som har et forhold til John L. Austins "How to do things with words" (1962) og den senere talehandlingsteorien (speech act theory) vet at en ytring kan være mer enn bare en ytring. Å avgi et løfte eller å utsi en ordre kan gjøres i form av ytringer, men de er ikke uforpliktende eller uten konsekvenser. Å ytre noe er også å gjøre noe.<br /><br />Det vi ytrer har betydning, og det som har betydning har (oftest) implikasjoner. Å ytre noe er altså ikke bare, bare. Selv en utrent hobbyfilosof vil kunne argumentere for at et bevisst og voksent menneske må ta ansvar for sine handlinger - det er den som utøver volden som skal i fengsel, ikke offeret. Hva da med ytringer som talehandlinger? Har vi ansvar for dem også? Eller er de uforpliktende så lenge vi er villig til å forsvare dem? Problemet med talehandlinger i det offentlige er at det kan være umulig å forutsi hvilke konsekvenser de kommer til å få. Ingen kronikkskribent kan vite sikkert hvordan det de skriver vil bli tolket av tusenvis av fortolkere. Kjenner man stemningen i samfunnet vet man vel også hva som vil oppfattes som kontroversielt og derfor bli møtt med motstand, men det er likevel ikke gitt at motstanden faktisk kommer.<br /><br />Det finnes mange typer talehandlinger. Jeg nevnte "løfter" (slike som politikerne våre så ofte gir) og "ordrer" (politiet, kanskje?). Skal man ytre sin mening om et samfunnstema må man ta i bruk flere: man må både påstå, karakterisere, protestere, spørre og svare. Det skjer mye på en gang. Det å ytre seg offentlig innebærer altså mye forskjellig; det er ikke bare å "si sin mening". Å stigmatisere svake grupper går for mange over grensen, men selv det kan problematiseres: hva er en svak gruppe, og er alle dens representanter nødvendigvis svake?<br /><br />Stadig opplever man også at folk misforstår hverandre og at diskusjonene blir aldeles deformert. Det kan skyldes at det er blitt for stor avstand mellom "det man mener" og "det man sier/skriver". "Det var ikke det jeg mente", kan man ofte høre. "NN har helt misforstått mitt poeng". Det skulle tilsi at man i det minste har et ansvar for å uttrykke seg klart nok til at ikke intensjonen blir helt borte, og at man i det minste reflekterer litt over ords betydning, og setningers implikasjoner.<br /><br />Skjønner du hva jeg mener?Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-11675314137549219382009-05-07T04:34:00.000-07:002009-10-16T09:40:45.369-07:00Demokrati og demokratiStudentaksjonen 'Aksjon demokrati på HF' skriver i <a href="http://aksjon-demokrati-hf.blogspot.com/">blogg</a><a href="http://aksjon-demokrati-hf.blogspot.com/">en</a> sin at studentene har liten innflytelse i praksis, og lurer på hva som kan gjøres for å øke den. De har organisert møter, blant annet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=42201">dette</a>. Jeg applauderer initiativet og ønsker aksjonen velkommen!<br /><br />På det ovennevnte møtet ble det uttalt at man med overgangen fra valgt til ansatt instituttledelse har beveget seg fra demokrati til enevelde. Det er en velkjent polarisering her oppe på Høyden. På den ene siden står de snille, demokratiske, som vil at alle skal 'være med og bestemme'. På den andre står de som synes det er greit at makten er konsentrert, og som dermed er udemokratiske og urettferdige. De gamle instituttstyrene sikret at alle fikk være med og bestemme, mens de nye instituttrådene er supperåd eller diskusjonsklubber som ikke har noen innflytelse, siden de ikke kan fatte vedtak. Alt var mye bedre før. Mon det.<br /><br />Bak ordet 'demokrati' skjuler det seg et mylder av betydninger. Det er et ord det er godt å gjemme seg bak, enten man har reflektert over hva man mener med det eller ikke. Jeg er i høyeste grad for demokrati, og jeg er også for at vi skal tillate oss å problematisere hva vi mener med begrepet. Det er nemlig fullt mulig å se det som en fordel at beslutningsmakten/-ansvaret plasseres på et sted som alle kjenner og å mene at det til og med kan sikre nettopp demokratiet, i hvert fall ved en mangfoldig institusjon som denne.<br /><br />Man må ikke forveksle demokrati med flertallsdemokrati. Å være demokratisk er nemlig ikke bare et system- og strukturfenomen, med sine rutiner og ritualer, det er også en væremåte, et verdisett og en måte å tenke og oppføre seg på. Å være demokratisk er å innse sine egne begrensninger. Et flertallsdem0krati er ingen væremåte, det betyr bare at det er flertallet som har beslutningsmakt. Det ligger ingen garanti i flertallsdemokratiet at det er de riktige beslutningene som tas. På et institutt med travle styremedlemmer kan man også risikere at noen melder forfall, folk stemmer uten helt å vite hva de mener eller de stemmer for det som det later til å være stemning for etter et par sterke innlegg, mao er det mange beslutninger som kan ende opp med å bli overlatt til tilfeldigheter, dagsform, irrasjonelle innskytelser og enkeltmenneskers retoriske evner. Et flertallsdemokrati kan lett utvikle seg til et flertallstyranni som er et demokrati bare i navnet. Når det er mange som beslutter, blir også beslutningsansvaret lett pulverisert - man har ingen å gå til dersom det viser seg at beslutningen fikk uheldige og utilsiktede konsekvenser. Og ansvarspulverisering er det motsatte av ekte demokrati.<br /><br />Hvis beslutningsmakten er konsentrert, så vet man i det minste hvor den er. Man vet hvem man skal gå til dersom det er gjort feil. Det avgjørende er om personen med makt er mer opptatt av ansvaret enn av makten, og det er jo i stor grad personavhengig. Jeg skjønner den prinsipielle bekymringen der. Men avskyen for diktaturet sitter sterkt i norske ryggmarger, særlig hos de som søker lederstillinger på et universitet. Det er ikke diktatur som er faren her på haugen, det er mangelen på retning og konsistens. En av kandidatene til fakultetsvalget har kommet med følgende refleksjon i <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_leserbrev&id=43620">På Høyden</a>: Dekanatet er ikke et opplyst enevelde. Dekanatets oppgave er blant annet 'høyttenkning, gjerne provoserende'. Det er befriende godt sagt, og den eneste veien å gå.<br /><br />En leder med ansvarsfølelse kan ikke foreta viktige beslutninger uten å måtte rådføre seg med sine medarbeidere. Og det er nettopp det som er instituttrådets rolle - å gi gode råd. Lederen er helt avhengig av gode råd og innspill for å kunne gjøre en god jobb. Forestillingen om en eneveldig hersker som er både blind og døv er et merkelig tankekonstrukt, helt fjern fra norsk universitetshverdag. En instituttstyrer er like avhengig av råd, innspill og argumenter fra sine ansatte som de er av ham (pronomenet er ikke tilfeldig valgt; det er flest av hankjønn foreløpig). Og han må få rom til å tenke høyt for å få i gang fruktbare diskusjoner. Så lenge det ikke finnes allvitende mennesker - og det gjør det heldigvis ikke - så er et veldrevet enevelde en logisk umulighet. Å lede et institutt er en komplisert oppgave, og lederen trenger input hele tiden. Det er her innflytelsesmulighetene er - i rådgivingen.<br /><br />Så til studentinnflytelsen: Studentene sier til <a href="http://studvest.no/nyhende.php?art_id=10808">Studvest</a> at mulighetene for fagkritikk er blitt mindre fordi fagutvalgene ikke har formell kontakt med instituttene lenger etter strukturendringene. Jeg våger spørsmålet: hvorfor må kontakt mellom studenter og institutt være formell? Det er da ikke verre enn at fagutvalget formulerer sin kritikk, tar kontakt med faglærere og ber om et møte der kritikken fremføres? Er man redd for direkte konfrontasjon og derfor heller vil ha noen 'trygge' formelle strukturer? Er det ikke nok utvalg, komiteer, organer som det er? Det som trengs er bare velformulert, velbegrunnet og spisset fagkritikk - verbaliseringer, altså - og et møterom + -tid. Finnes det faglærere eller fagmiljøer ved UiB som ikke vil ta slik seriøs kritikk på alvor og gå i dialog om det, og i det minste forsvare og forklare hvorfor ting er lagt opp som de er? Hva er i så fall det for en ukultur, og hvordan henger den sammen med vår felles humanistiske dannelsesforståelse? Ukultur får man bare bukt med ved å få den frem i lyset.<br /><br />Jeg følger utviklingen med en viss forventning. Det som antageligvis mangler på HF er en god og sunn debattkultur der man er åpen for nye tanker og der argumentasjonen blir drevet frem dynamisk uten skyttergraver og den evige polariseringen. 'Provoserende høyttenkning' høres ut som en lovende begynnelse. Kanskje lederne burde begynne å blogge?Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5716020758912603977.post-10332083013134958182009-05-01T13:25:00.000-07:002009-10-16T09:41:12.497-07:00Fear pandemicThey tell us the swine flu outbreak in Mexico city is developing into a pandemic and even the WHO warns us that all of humanity is under threat. The threat awareness level has been put up from 5 to 6, alerting governments, health ministries and the pharmaceutical industry to be ready for the worst case scenario. Norwegian health authorities prepare themselves for more than 1 million people falling ill. People run to the pharmacies to buy face masks and flu medicines. It all sounds like a high budget Hollywood movie coming true.<br /><br />I have no doubts that the virus is aggressive and obviously very contagious, and I feel deeply sorry for those who have actually been infected and even died these last weeks. But if we look at the numbers presented so far, it seems that there are in fact not that many people who have actually caught the virus: one confirmed case in one country, four in another etc, and all cases have been with mild symptoms. Except in Mexico city, were it all started. Like in the case of the bird flu, it started among poor people in close contact with animals, in this case pigs. Mexico city is the world's largest city in terms of population; it is crowded, and a great portion of the huge population lives in poverty. Health care services are far from universally good, and there are reports that early cases were actually <a href="http://news.yahoo.com/s/ap/20090427/ap_on_re_la_am_ca/lt_swine_flu_mexico">rejected by health workers</a>.<br /><br />It seems that there are at least two lessons to be learned from what has happened so far. First of all, in our interconnected global village with its news hungry media and money hungry pharmaceutical industry, fear seems to spread a lot faster than any virus. If there is a pandemic, it is called 'fear'. Second, aggressive viruses are not a threat to wealthy countries with infrastructures, hygiene education and well-functioning health care systems. They are a threat to poor countries that lack such systems. Aggressive viruses are a health problem that interlinks with the poverty problem more than anything. It is a good thing that the WHO realizes that and has decided to do something<a href="http://www.guardian.co.uk/world/2009/may/01/who-swine-flu-africa-medicines"><span style="text-decoration: underline;"> about it</span></a>. Hopefully governments, ministries etc all over the rich world also realize that none of the big modern day crises can be solved independently of the key problem underlying them all, which is poverty.Benedicte M. Irgenshttp://www.blogger.com/profile/01691944190702051640noreply@blogger.com0