Terroristens endimensjonale kulturforståelse

Vår hjemfødte terrorist later til å se på Japan og Sør-Korea som en slags monokulturelle idealsamfunn, og har bedt om å bli vurdert av en japansk psykiater, siden han tror at hans såkalte æresfølelse vil bli bedre forstått av en japansk sakkyndig enn en norsk en, som uansett vil være befengt med "kulturmarxisme".

Som norsk Japan-kjenner finner jeg det naturlig å kommentere dette mildt sagt underlige ønsket, men synes det er vanskelig å se hvilken tråd jeg skal begynne å nøste med. Temaet Japan, homogenitet og kultur vekker så mange diskusjoner og argumenter i mitt akademisk anlagte hode at jeg får problemer med presse dem inn i denne høyst spesielle konteksten og koble dem til ekstremistens virkelighetsfjerne og endimensjonale kulturforståelse. Les forøvrig gjerne denne bloggposten om Japan og monokulturalisme.

Jeg får begynne i det ekstreme: Hadde den eksentriske forfatteren Mishima Yukio fortsatt levd, så er det ikke umulig at ABB ville kunne møte en halvhjertet forståelse for sitt "ærefulle" oppdrag som "kriger". Fascisten Mishima opprettet endog sin egen lille hær og iscenesatte i 1970 et slags dramatisert kuppforsøk mot de nasjonale selvforsvarsstyrkene, som han betraktet som forræderiske og ryggradsløse. Han avsluttet sin opptreden med å begå rituelt selvmord etter ekte samurai-oppskrift. Men i motsetning til ABB var Mishima en usedvanlig talentfull forfatter, og det eneste livet han noen gang tok, var sitt eget. Jeg tviler på om han ville se på massakren på Utøya som videre ærerik.

Heller enn å grave seg ned i denne lett kvalmende tematikken kan det kanskje være vel så interessant å begynne i en annen ende: å se på hvordan denne Japan-relaterte biten av nyhetene ble mottatt blant japanere flest, anno 2011. Bombeangrepet og massakren ble selvfølgelig gitt bred dekning også i japanske medier i dagene etter 22. juli. Nylig begynte ABBs syn på Japan som et idealsamfunn og hans ønske om å bli vurdert av en japansk psykiater å dukke opp på enkelte nyhetssider, og kommentert på blogger og i sosiale medier. Nå må vi huske på at dette for de fleste er nyheter fra et land som ligger svært langt borte, og det skaper en viss avstand til hendelsen, men reaksjonene viser uansett et mangfold av synspunkter og holdninger i denne påståtte monokulturen.

Mange har blandede følelser og vet ikke helt hvordan de skal reagere. For å få ordentlig tak i disse blandede følelsene, kan vi forestille oss et motsatt (om enn svært urealistisk) scenario: En venstreekstrem, japansk otaku massakrerer ungdom i et høyreorientert politisk miljø og utnevner Norge og Sverige til idealsamfunn i sitt manifest, uten en gang å ha besøkt landene. Så ber han om å bli vurdert av en norsk psykiater, som han mener bedre vil kunne forstå hans følelse av...tja...."solidaritet". Forvirrende? Skal man le eller gråte? Bli smigret eller støtt?

Her er flere reaksjoner på ABBs Japan-hylling fra Twitter og ulike japanske nettsteders kommentarfelt:

"Jeg tror han har misforstått helt. Det finnes folk fra mange ulike land bosatt i Japan, og vi har også utenlandske kriminelle her. Selv om han vurderer Japan høyt, så kan ingen verdsette sånne grusomme handlinger. Når jeg tenker på de unge som ble drept, blir jeg trist, ikke bare som japaner, men som menneske. Jeg sender min medfølelse til ofrene og de pårørende."

"Breivik har fullstendig misforstått Japan."

"Dette må være en slags FUJIYAMA GEISHA i ny drakt. Han har sett The Last Samurai for mange ganger."

"Hæ? Japan som idealsamfunn? Hvor har han fått det fra?"

"Det må da være ironisk ment?"

"Hvis han mener den tradisjonelle Japanese spirit, så skulle han vel begått harakiri!"

"OK, send ham hit! Han kan vurderes av våre psykiatere, prøves i våre rettssaler og sitte i våre fengsler. Jeg tenker den norske befolkningen hadde satt pris på det!" (Bilder fra norske fengsler har også spredd seg i mediene, med kommentarer om hvor ufattelig luksuriøse de ser ut.)

"Hadde han blitt vurdert hos oss, ville han fått dødsstraff."

En koreansk-japansk blogger forteller relativt detaljert om at i Norge får alle studenter utdelt stipend i studietiden (utenkelig i det kapitalistiske Japan) - "og så kommer denne fyren og snakker om Japan som et idealsamfunn!"

Mange vil ha seg frabedt å få landet sitt trukket inn i en morders verden:

"Skal vi bli et slags hellig sted for høyrekstreme fra Europa nå - fri og bevare oss!"

"Uff, nå kommer vel Vesten til å få merkelige misoppfatninger av oss - igjen!"

"Vi har nok med jordskjelv og atomtrøbbel - ikke trekk oss inn i dette!"

"Skal vi blitt sett på som en terroriststat, nå da?"

Så har vi de som er litt mer på siden:

"Heller muslimer enn radioaktiv stråling"

"Japanske psykiatere? Jo takk, skal du ha - han vet tydeligvis ikke hvor inkompetente psykiaterne våre er."

Merk også denne:

"Jeg blir dårlig av dette. Særlig når jeg tenker på hvordan våre høyreekstreme vil reagere. Jeg synes jeg kan høre dem: Dream on, unge mann, vi er nok ikke så frie for fremmedkulturelle elementer som du tror, vi har jo fullt med koreanere og kinesere her"

Og ganske riktig. Våger man seg inn på det notoriske nettstedet 2channel, så møter man på mer ubehagelige synspunkter. Japans høyreekstreme er relativt synlige, særlig på nettet (såkalte ネトウヨ) og det sitter en del unyanserte sympatisører rundt om foran PC-skjermene og lirer av seg litt av hvert på anonyme nettsteder som 2channel. Jeg føler meg ikke bekvem med å gjengi så mye av dette, men her er en innholdsmessig representativ variant:

"Japan er nok langt fra det monokulturelle paradiset han tror - vi har kanskje ikke så mange muslimer, men vi har altfor mange koreanere."

Det er det som er gjengangeren - i Japan er det ikke muslimene de ekstreme nasjonalistene vil ha ut, det er koreanerne. Og ironisk nok er det de best integrerte som er problemet - etterkommerne av de som japanerne selv tvangsflyttet til Japan før 2. verdenskrig.

Alle har sitt å stri med, kan man si.

Én oppsummerer det slik:

"Europeiske konservative sier: Japan lar seg ikke kontrollere av islamister og jøder - lær av Japan! Japanske konservative sier: Europa lar seg ikke kontrollere av Korea og Kina - lær av Europa."

Fremmedfrykt er åpenbart et universelt fenomen.

Litt fakta til slutt: Japan har 127 millioner innbyggere og en innvandrerbefolkning på litt over 2 millioner (ca 1,6%). Den største gruppen av disse 1,6 prosentene er kinesere (30%), deretter koreanere (26%) og så brasilianere (som ofte er japanskættede) 14%. Grei oversikt her. Innvandringslovene er strenge, samtidig som fødselstallene synker, befolkningen eldes og behovet for arbeidskraft øker. Innvandring er et svært aktuelt tema i dagens Japan.

______________________________________________________

追悼