Dette avisinnlegget ble publisert i Adresseavisen 23/12 2011 og ble skrevet sammen med instituttleder for Institutt for fremmedspråk, Leiv Egil Breivik.
Saken det dreier seg om kan du lese om her, her og her (fra NTNUs universitetsavis).
I Universitetsavisa 8/12 står det å lese at årsstudiet i japansk språk og kulturemnet i kinesisk ved NTNU skal kuttes, av økonomiske grunner. Dette skjer til tross for at NTNU har en formulert Asia-satsing og et utbredt samarbeid med Kina og Japan spesielt innen tekniske og naturvitenskapelige fag. Prorektor for utdanning og læringskvalitet, Berit Kjeldstad, avviser at NTNU sentralt kan bidra med midler for å redde studietilbudene i japansk og kinesisk. Kjeldstad begrunner den paradoksale beslutningen med at deres samarbeid med Kina og Japan foregår på en engelskspråklig plattform, og at kunnskaper i og om lokale språk og samfunn i partnerlandene ikke er prioritert.
Vi finner holdningen oppsiktvekkende provinsiell. Referansen til de østasiatiske verdensspråkene som "lokale språk" vitner om manglende forståelse bade for kulturell avstand og for aktuelle globale endringer. Selv om engelsk er det første fremmedspråket i begge land og man i de enorme befolkningene etter hvert ser en bedret engelskkyndighet blant velutdannede, er det fortsatt tilnærmet umulig å få innpass i de ulike samfunssfærene uten solide språkferdigheter og kulturkunnskaper. Skal man bygge opp bærekraftige relasjoner med Kina og Japan, vil man før eller senere møte veggen dersom man tviholder på en engelskspråklig plattform, hvor behagelig det enn måtte være for nordmenn.
Ledelsen ved NTNU kan ikke ha unngått å legge merke til at interessen for japansk og kinesisk er i sterk vekst blant unge, og at de få eksisterende universitetstilbudene i fagene allerede har sprengt kapasitet. Når nå disse tidkrevende språkene er på full fart inn blant fremmedspråkene i skolen, virker det bakstreversk å frata de kommende generasjoner muligheten til å fortsette sine studier parallelt med sin tekniske utdanning. NTNU er videre det eneste universitetet i Norge med spesialkompetanse på japansk politikk, noe som gjør årsstudiet i japansk språk ekstra relevant. Forskere innenfor tekniske fag som har forskningsopphold i Kina vil kunne få langt bedre utbytte av sine opphold og kontakt med kinesiske miljøer med en grundig innføring i samfunnsforhold gjennom de kinesisk-emnene som foreslås nedlagt.
Det dreier seg altså om fremtidsrettede undervisningstibud som er nyttige, populære og relevante for det øvrige studietilbudet ved NTNU. Ledelsen ved vårt eget universitet, Universitetet i Bergen (UiB), har forstått dette. I UiBs budsjett for 2012 er det foreslått å sette av midler til utvikling av studietilbud i kinesisk. Videre går fakultetsledelsen ved HF inn for at det straks utlyses et professorat i japansk. Vi ber NTNU innstendig om å revurdere sin beslutning og tenke mer langsiktig enn de åpenbart har gjort i dette tilfellet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar