Aktuelle ord i japansk, 2009

Ord kan være som vinduer inn i et samfunn og det som rører seg der. Tenk bare på Siv Jensens snikislamifisering eller Shabana Rehmans Mullahløft. Det er ikke fort gjort å forklare hva ordene betyr for en uinvidd. Man må nærmest redegjøre for et helt sakskompleks for at de skal gi ordentlig mening, og i samtaler er det ikke mulig å legge til lenker slik man kan i en blogg.

Betegnelser som Pølse-Hanssen, Märthas engler, Lottomillionærer og Soria Moria-erklæringen lar seg ikke bare oversette umiddelbart til et annet språk - de er foldet inn i kontekster og koblet opp mot mennesker og bilder på en måte som er nærmest umulig å ivareta direkte mellom språk.

Liste over aktuelle ord i norsk finner du her.

Så også på japansk. Nettstedet singo.jiyu.co.jp har hvert år siden 1984 nominert aktuelle ord på japansk, og hver desember kåres årets 10 vinnerord. Selve prisene deles ut til personer eller organisasjoner som assosieres med uttrykket; hadde vi hatt noe lignende i Norge sier det seg selv hvem som ville fått prisen for ordet Pølse-Hanssen.

1. desember i år ble årets 10 ord kåret, og resultatet ble som følger:

1) 政権交代 seiken-kôtai - regjeringsskiftet

Etter over 50 år med samme parti ved makten opplevde Japan et historisk maktskifte i høst. Det konservative LDP (liberal-demokratene, 自民党) hadde strevet med populariteten i en årrekke, og ukarismatiske ledere, sammenfiltringen av politikk og byråkrati, kombinert med gjentatte finanskriser fikk den tidligere så lojale befolkningen til å snuse på andre partier. I august ble Yukio Hatoyama fra DPJ (det demokratiske partiet, etter en sammenslåing av flere opposisjonspartier i 1998, 民主党) valgt til statsminister. Partiet gikk til valg på å gi makten tilbake til den skattebetalende befolkningen og rydde opp i en tungrodd og pengeslukende stat.

Prisen for det aktuelle ordet gikk til ingen ringere enn statsminister Hatoyama, men det rapporteres at han dessverre ikke kunne komme til utdelingen og i stedet sendte en representant.

2) 子ども店長 kodomo-tenchô - barne-butikksjefen

Dette nyordet refererer til hovedrollen i en serie med reklamer for Toyota, der en liten gutt opptrer som sjef hos en bilforhandler, som et friskt pust og tegn på fornyelse. Han har rød dress, er miljøvennlig og oppfører seg som det forventes av en butikksjef. En kan nesten høre begeistrete ungdommer utbryte "Kawaii!!" når man ser på reklamen. Prisen gikk selvfølgelig til den lille gutten, Seishirô Katô (加藤清史郎).

3) 事業仕分け jigyô-shiwake - prosjektopprydding

Denne er verre å oversette. I engelskspråklige medier blir det kalt budget screening eller cost cutting panels, og det antyder bedre hva det dreier seg om enn mitt norske forslag, men det japanske ordet inneholder ingen elementer som direkte refererer til budsjetter. Konteksten for det hele finner man i den ovennevnte nye regjeringen, som lovet befolkningen å se til at skattepengene deres ble brukt på en forsvarlig måte. Istedet for å heve skattene for å dekke underskuddet i statskassen, besluttet de å lete med lys og lykte etter statlig sløsing ved å gå gjennom over 400 såkalte offentlige prosjekter og grille de økonomiansvarlige på pengebruk. En egen enhet for administrasjonsrevitalisering ble nedsatt (行政刷新会議), og oppryddingsmøter arrangert. Det som var nytt og skapte mye debatt var at oppryddingsmøtene ble gjort i full offentlighet. Befolkningen har rett til å få innsyn i hva skattepengene deres brukes til, lød begrunnelsen. Det var kanskje noe å tenke på for norske politikere (skrev hun lakonisk).

4) 新型インフルエンザ shingata-infuruenza - ny influensatype

Denne trenger vel ingen forklaring. I begynnelsen ble den også i Japan kalt svineinfluensa (豚インフルエンザ), men det gikk man etter hvert bort fra, i tråd med WHOs anbefalinger. Forøvrig har japanerne tradisjon for å beskytte seg med masker når de er forkjølet, så etterspørselen ble enorm i det tettbefolkede landet. Videre er japanerne uovertrufne når det gjelder "korrekte" måter å gjøre ting på, så det er ikke overraskende at det finnes sånne instruksjonsvideoer. Eller for den saks skyld sånne. Såvidt jeg har greid å finne ut er det ca 100 som har dødd av influensaen så langt (befolkning: 127 millioner) og 15 (eldre) som har dødd av vaksinen. Prisen ble utdelt til en representant for Helse- og arbeidsdepartementet.

5) 草食男子 sôshoku-danshi - planteeter-menn

Menn som er planteetende snarere enn kjøttetende (肉食) refererer til en mannstype i vekst som er tilpasningsdyktige, huslige, litt passive, uinteressert i biler og fart, og som tar lite initiativ i forhold til det motsatte kjønn. Motsatsen er kjøttetende kvinner (肉食女子), og her er et klipp som tar opp forskjellen. Prisen gikk til hun som lanserte uttrykket i en bok om moderne mannsroller, skribenten Maki Fukazawa (深沢真紀), sammen med hovedrolleinnehaveren i en TV-serie om planteetere, skuespiller og musiker Teppei Koike (小池徹平). På spørsmål om hva slags type han selv er svarer Koike at han nok foretrekker kjøtt.

6) 脱官僚 datsu-kanryô - ut av byråkratveldet

Denne er også relatert til det nevnte regjeringsskiftet. En av grunnene til at skiftet måtte komme var de farlig tette forbindelsene mellom politikere, byråkrater og journalistklubber, som har fått enkelte til å trekke frem benevnelser som LDP-shogunatet (自民党幕府). Et av målene til de nye er altså å få makten bort fra byråkratiet og over til folkets representanter, dvs politikerne. Mottakeren av prisen var LDP-politikeren Yoshimi Watanabe, en uavhengig som lenge hadde kritisert egen regjering for ikke å ta finanskrisen på alvor. Han ga i april ut en bok nettopp med tittelen "Ut av byråkratveldet" der han hevdet at politikere var redusert til lobbyister for byråkratene. Watanabe forlot LDP i januar og stiftet "Ditt parti" (みんなの党). Her er et klipp fra pressekonferansen hvor han meddelte at han forlot partiet.

7) 派遣切り haken-giri - bemanningskutt

Dette er en direkte konsekvens av finanskrisen og refererer til nedskjæringer i bemanning, særlig i bilindustrien, og da først og frem de uten fast ansettelse (Ahem!). Antall hjemløse har økt betraktelig som resultat av bemanningskuttene, og det kalles på bedre lovverk for å beskytte midlertidig ansatte. Ved Hibiya kôen-parken i Tokyo ble det rundt årsskiftet 08/09 satt opp en såkalt nyttårs-landsby (年越し派遣村) for oppsagte folk som verken har tak over hodet eller penger til mat. Mottakeren av prisen var lederen av fagforeningen Haken Union, Shûichirô Sekine (han som er først ute med å informere om landsbyen i dette klippet).

8) ファストファッション fasuto fasshion - fast fashion

Finanskriser lærer moteglade kvinner å shoppe billig, for å skrive om på ordtaket. Dette uttrykket har jeg ikke vært borti i Norge, men det sier kanskje mer om min interesse for mote enn mine kunnskaper om hva som rører seg i fedrelandet. På engelsk Wikipedia har det imidlertid eget oppslag, så det tyder på at dette ikke er noe særjapansk fenomen. Det ser ut til å dreie seg om sånn Lindex/Cubus/KappAhl/H&M-mote, altså kleskjedenes svar på Burger King/MacDonalds (derav benevnelsen "fast"). Poenget er at de store motehusenes luksusbutikker blir litt borte blant alle de trendy billigbutikkene, som altså har fått en renessanse i takt med at folks lommebøker er blitt slankere. Uansett er det jo greit at broderfolkets H&M slår an i Japan, på samme måte som IKEA. Prisen gikk til moteprinsessen Tsubasa Masuwaka, som ser ut som hun er tatt rett ut av en shôjo-manga (tegneserie for ungjenter).

9) ぼやき boyaki - brumling

Dette kommer av verbet boyaku, som betyr å surmule. Det identifiseres med manageren til baseball-laget Tôhoku Rakuten Golden Eagles (東北楽天ゴールデンイーグルス), Katsuya Nomura (野村克也), som er kjent for å mumle en hel masse mens han følger kampen. Han har nylig gitt ut en DVD med alle sine mumlinger sammen med sin mediekjente kone Sachiyo, som var den som mottok prisen.

10) 歴女 rekijo - historiejenter

Dette refererer til unge kvinner som har latt seg fascinere av historiske hendelser og personer fra epoken før isolasjonstiden (14-1500-tallet). De spiller dataspill, ser filmer, leser historiske romaner, besøker historiske steder og danner fanklubber for fordums helter. Her er en TV-reportasje om historiejentene. Som de spør seg frem til mot slutten av reportasjen (6:45) er det få av disse jentene som søker mot de ovennevnte planteeterne. (Her er et klipp der engelske kommentarer er lagt til.) Prisen ble delt ut til An-san (杏さん), modell og skuespiller som har en rolle i den historiske serien Tenchijin (天地人).

Og til slutt et innslag fra utdelingsseremonien. Intervju med 4 av vinnerne begynner på 1:04. Barne-butikksjefen (4:22) er til å spise opp.

Ki, energi og kampen om ordene

Det finnes mange sorter kulturkamp. Vi har de små hjemlige, representert ved Asle Toje, Aslak Nora, Harald Eia og andre som freser rundt i småbåter så det riktig skvulper i andedammen. Så har vi de store, tsunami-lignende, religionsinfiserte variantene som munner ut i terrorangrep og det som verre er.

Nok en annen er kampen mellom helbrederkulturene, eller tradisjonell vs alternativ medisin. Her som så ofte ellers tenderer kampen mot en polarisering mellom de gode og de onde, eller rettere sagt de seriøse vs kvakksalverne. Det er en forenkling som hører hjemme i tabloidpressen og blant de som trives best i fordommenes falske trygghet.

Før jeg kommer med mitt litt uvanlige innspill må jeg få understreke at jeg nærer dyp respekt for moderne legevitenskap. Dens historie er relativt kort, men imponerende, grundig og med en strenghet som gir den syke en velbegrunnet følelse av å være i trygge hender. Men legevitenskapens enorme innflytelse, kombinert med den milliardomsettende farmakologiske industrien gjør det også essensielt ikke å la seg rive fullstendig med i blind begeistring og avvise enhver ekstern kritikk.

Sånn sett nærer jeg den samme respekt for de praktiserende medisinere som ser den strengt materialistiske legevitenskapens begrensninger og til og med iboende paradokser, og som våger å gå andre veier på leting etter måter å gjenopprette helse på. En del av dem oppdager gamle og tilgrodde stier som de så rydder og fornyer. Selv om diskusjoner i det offentlige rom kan lede en til å tro annerledes, så har det ingenting med kvakksalveri å gjøre.

For en lingvist med hang til deltakende observasjon ser det i sannhet ut som en kulturkamp. Man opererer med ulike forståelser av kropp og psyke, ulike diagnosesystemer og til og med ulike helsebegreper og man sverger til ulike metoder. Samtidig ser vi en økning av psykiske lidelser, diffuse sykdomsbilder, diagnoseforvirring og en kakofoni av helseråd i alle retninger. Noen mister tilliten til det mektige medisinske establishment, andre velger å stole på autoritetene. I Norge kan det virke som det eksisterer en nærmest rørende tillit til ortodoks medisin blant folk flest.

Men folk flest bor som kjent ikke i Norge, de bor i Kina. Og det er også opprinnelseslandet til en av de eldste og mest imponerende medisinske tradisjonene i verden. Den kinesiske medisinen (TKM) utgjør også en prominent del av av det vi til vanlig omtaler som alternativ medisin. Og plutselig får en gjerdesittende ikke-medisiner som meg selv noe hun skulle sagt. For når gamle og fjerne tradisjoner løftes frem i et moderne diagnosesamfunn, så oppstår akk, så velkjente problemer for en oversettelsesorientert kulturformidler.

Den kinesiske medisinen er blitt til gjennom nitid prøving og feiling over nesten ubegripelig lang tid. Den utviklet seg på et filosofisk fundament som ble tenkt ut lenge før både kirkens sjelslære og moderne naturvitenskap, muligens også i et klima uten store, polariserte kulturkamper. Sett i et evolusjonsteoretisk perspektiv skulle man tro at tradisjonens skjære overlevelse gjennom årtusenene i seg selv skulle være et tegn på at de gamle kinesere hadde noe å fare med.

Men oversettelsesproblemer skal man ikke ta lett på. Kineserne hadde et for oss fremmed diagnosesystem og de fleste forsøk på å oversette dem kan lett falle på steingrunn i møte med den moderne legevitenskapens tjukke diagnosehåndbøker. I Østen er kinesisk medisin ikke overraskende relativt godt integrert i helsevesenet uten at det rynkes videre på nesen. Diagnosesystemer og begreper er formulert med skrifttegn og ord som allerede er tungt meningsbærende og derfor i langt mindre grad fremmede.

Det gjelder ikke minst det sentrale begrepet "qi" (気) eller "ki", som det uttales på japansk. Begrepet går igjen både i østlig kampsport og filosofiske skrifter og oversettes gjerne med det litt mystiske "livskraft" eller "energi". Sistnevnte kjenner vi igjen fra andre retninger i alternativ medisin. Det er et ord som forståelig nok får skeptikerne til å reise bust.

"Energi" er vel omtrent det mest gjennomarbeidete, veldefinerte og presise ordet man kan finne innenfor moderne naturvitenskap, inkludert medisin. Det er ikke bare å komme her og bruke ord som det passer en, i hvertfall ikke om en vil bli tatt på alvor. På den annen side bruker vi alle ordet i dagliglivet, rent metaforisk: "jeg har ikke energi til det", "jeg føler meg helt tappet for energi". Enhver dobbeltarbeidende småbarnsmor i helsesektoren vet hvor farlig nær man kan komme å bli utbrent når man bruker alle sin energi på å ta seg av andre. Det finnes ikke mystisk, det er bare slitsomt. Og at ordet er brukt metaforisk gjør ikke slitet mindre reellt.

Ser man på hvordan ordet ki brukes i hverdagsjapansk oppdager man også at det ikke er det minste mystisk. Det finnes et mylder av ord og uttrykk som inneholder ki. Hvis man er frisk og fornøyd, så er man genki: ki har da sin "opprinnelige" form. Blir man syk, så er det ki som blir syk: man blir byôki. Har man "lang" ki, så er man tålmodig, omvendt hvis den er "kort". Hvis man "bruker" sin ki, ja da er man spesielt oppmerksom på menneskene rundt seg og viser ekstra hensyn. Man kan "feste" ki; da er man forsiktig. Hvis to menneskers ki "passer sammen", da har de god kjemi. Det er ki som er på ferde når man har noe på følelsen, og hvis man ikke har ki til noe i det hele tatt, da er man uten tiltakslyst. Hvis ki strøs omkring, så har man problemer med konsentrasjonen, og hvis ki løper løpsk, da er man blitt gal. Hvis ki ikke går fremover, da mangler man viljen, og hvis noe kommer inn i ki, så blir man spesielt opptatt av det. Hvis man innbiller seg noe, så er det kis skyld, å trekke ki er å få folks oppmerksomhet, og hvis noen har ki for deg, så er vedkommende interessert.

Listen er lang, og mange av uttrykkene hører hjemme i pensumvokabularet for begynnerjapansk. Ki er så alminnelig og dagligdags at det ikke er mulig å ha en alminnelig samtale uten å bruke ordet på en eller annen måte.

Antageligvis er det her et sted, i skjæringspunktet mellom kropp, ord og opplevd virkelighet at kimen til forståelse mellom partene i helbredelseskampen er å finne. Først da kan de virkelig interessante utforskningene ta til, borte fra skyttergravene.

Et annet begrep i kinesisk medisin er det som japanerne kaller for "tsubo" (akupunkturpunkt). Men det får bli til en annen gang, når jeg har energi til det. Eller som det kan uttrykkes på japansk: hvis min ki går i den retningen (= hvis jeg får lyst).

Liten liste over uttrykk med 気

元気 genki frisk og glad

病気 byôki syk

気が長い ki ga nagai tålmodig

気を遣う ki o tsukau vise hensyn

気をつける ki o tsukeru være forsiktig

気が合う ki ga au passe sammen

〜気がする - ki ga suru ha på følelsen

〜気がない - ki ga nai mangler lyst

気が散る ki ga chiru miste konsentrasjonen

気が狂う ki ga kuruu gå fra vettet

気が進まない ki ga susumanai mangler vilje

気になる ki ni naru være opptatt av, føle som plagsom

気のせい ki no sei innbilt

気を引く ki o hiku få oppmerksomhet

〜に気がある - ni ki ga aru like, ha øye for

気が向く ki ga muku få lyst

日本の政治がわからん

私は１５年以上ノルウェーの大学で日本語を教えている。はじめは日本語の授業だけだったが、学生数が年々増えるにつれプログラムが拡大され、日本社会や日本事情の講義もすることになった。前知識のない人の前でしかも母語で教えるわけなので、自分の専門じゃない分野でもなんとかなる。今まで教えてきたテーマの中には、西洋の東洋学科で必ず議論されるあの「日本人論」、宗教（仏教、神道、儒教の紹介など）、教育（義務教育、高等教育の状況）、そして歴史と政治が複雑に絡み合っている教科書問題・従軍慰安婦問題・靖国問題などがある。ただ紹介する段階なので、自分が理解したところ、知識をもっているところを伝えればよいのだ。ここまではまあ何とか自信を持って教壇に立ててきたわけである。やろうと思えば「高齢少子化問題」とか「男女平等」などもできるのではと思う。

しかし、二つやりたくても絶対教えられないテーマ、政治と経済がある。経済は数学が苦手ということもあげられるが、経済学者だって矛盾した把握を提供してくるので何がなんだかさっぱり理解できない。最近の世界経済危機の原因と回復方法なんかはよく新聞で取り上げられるが、よくわからない。ノルウェーの経済実態さえ理解できないのに日本の状況はわかるはずもない。言うまでもないが、理解できていないことは人に伝えることができない。

ところが政治の場合は自国だと動きをつかんでいるつもりでいるので、初心者にならいろいろ説明ができそう。ただ機械的に国会の仕組みや政党を列挙するのではなく、政党のアイデオロジー背景とか議論の中に出てくるアーギュメントなどもすぐに想像ができる。（とはいっても、ノルウェーの政治が特に好きなわけではない。実は政治家が話し出すと政党所属から何となくどんな内容の発言をするのか予想できるので面白くない。「またか」といった感じである。）

ならば日本の政治も似たような立場で理解できるかというとそうではない。未だに新聞を読むのに苦労するので言葉の問題も当然あるが、それとはまた別の理由がありそうだ。一つの国の政治を理解するためにはまずその国に住んでいないとなかなか把握しづらいであろう。身にしみて感じる問題が出てきてはじめて国がやっている政治との関係がわかるのかもしれない。

それ以外にも理由がありそうだ。日本人の知り合いなどに日本の政治がよくわからないというと、「私たちだってわからないのよ」と返してきたりする。（そんなはずはないんじゃないかと思いつつ、若いノルウェー人に聞くと同じ答えが出てきそうだと認めるが。）もう一つの理由は人口の違いだろう。ノルウェーはわずか４００万人しかいないのに対して日本人は一億人を超えている。それだけ人がたくさんいると政治家というのは国民からかけ離れている存在であるのに決まっている。逆にノルウェーでは友達でいてもおかしくない政治家がかなりいて、現在の首相（ストルテンベルグ首相）は私と同世代なので例えばパーティで会ったとしたらけっこう話が合いそうな気がする。

一回だけ日本の国会で行われる議論が完全に理解できたときがあった。２年前ぐらいの安部政権の時で戦争売春の謝罪問題が持ち出されたときだ。野党（当時は民主党）の小川敏夫議員が米国のホンダ議員による決議案を言及して安部首相にきつく日本国の公式反応を問いかけた。かなり複雑なテーマではあるが、歴史上の知識が足りたせいか、状況も発言がよくわかった。非常に悲惨なテーマであると認識しながらも理解したことで嬉しくなったのは事実で、これなら授業が一つできるなと思い、それぞれの立場と意見をなるべくわかりやすく学生に伝える作業に取りかかった。

つまり、コンテクストが把握できると、その中身も見えてくるということである。ニュースではコンテクストがすでに知られているのを前提にして書くことが多いのでよけい難しい。では早速、一つコンテクストがわからないものを挙げてみよう。最近日本の政権が代わり、新しい国務大臣が任命されたが、中には特命担当大臣の福島瑞穂がいる。見覚えのある顔だなと思い、やはり学生時代に「朝まで生テレビ」で見た人なんだなと思い出す。ネットで検索したら彼女に対してかなりネガティブなコメントがずらりと並び、あまり人気がないのかという印象を受ける。なんでだろうと思い、ユーチューブでも動画を探してみたら一つ国会での議論が見つかった。どうも北朝鮮ミサイルの話だが、細かいところまでやはりわからないし、コメントを見てもハテナ。「朝鮮に帰れ」とか書いているが、よくわからない。国会の議論というのは（どの国でも）ある種の（複雑な）芝居で、登場人物の詳細説明がないとやはりわからないことを痛感する。

自国だとコンテクストが幅広く理解でき、例えば自分の子供たちに政治に関係のある質問をされると子供でもわかるように説明できる。そうか、やはり子供向けの説明を探した方が一番いいかもしれないと私。なるほど、子供のサイトを探すことだ。でも、子供向けだと知識や事実が中心で、政治の実態（議論の内容、政治家のプロファイルなど）は書かれていないようだ。

というこのごろの私であるが、お手上げ状態がいつまでも続きそうである。来学期はまた初級日本語のコースが始まるが、全く日本語の知らない人に「あいうえお」を教えるのは比べると非常に楽なものである。